Livet og lusa

Siden sist jeg blogget har jeg sovet 13 netter i en bobil (eller mobile home som min sjarmerende far saa fint kaller det), sett ville kengeruer, befoelt rumpa til en koala, sett en gigantisk banan, blitt brun (etter mye flassing vel og merke) forelsket meg i Sydney, feiret jul i bushen, sett vakrere fugler enn jeg trodde eksisterte, savnet alle hjemme veldig, spydd i en soeplekasse og saa mye, mye mer.

Akkurat naa befinner jeg meg i Brisbane, eller Brisvegas som det ogsaa kalles. Ikke vet jeg hvorfor - det er ikke mye glamour over dette stedet akkurat. Her skal vi krabbe oss rundt i en ukes tid, foer ferden gaar videre til Whitsunday Islands og en heidundranes seiltur. Det skal visstnok vaere paradis! Slikt liker vi. Derfra tar vi turen ned til Byron Bay igjen, og fortsetter latmannslivet enda en maaned foer skolen begynner igjen (for det er jo faktisk derfor vi er her!).

Fantastisk irriterende at saapass viktige bokstaver mangler paa dette dumme tastaturet. Men saa er vel det egentlig den stoerste bekymringen jeg har akkurat naa. Det, og den stadig voksende oelmagen da...