Tittel

Teorien om at jeg er en bitch-magnet stemmer (se innlegget under). Jeg har den siste uken støtt på opptil flere dumme brød - eksemplarer som stiller oss andre i et meget, meget dårlig lys. Get a grip, woman. 

Berlinturen var bra, koselig, super, morsom and all that jazz. Vil du lese mer foreslår jeg at du stikker innom Carinas blogg - der du blant annet kan lese om mitt første møte med Starbucks. Det gikk over all forventning - vi er forlovet og bryllupet står til sommeren. 

Jeg har for øyeblikket null lyst til å blogge. Vel, jeg har nok å skrive om, men siden det er stor fare for at de samme menneskene faktisk leser dette lar jeg det være. Har jo blitt avslørt en gang tidligere og det var kleint. 

Den manglende lysten til å blogge kan jo også ha noe å gjøre med det faktum at det føles som jeg har knukket ryggen på to steder. Jeg elsker sengen min. Greit nok, jeg kjøpte den brukt, men hvordan skulle jeg vite at dens tidligere eier hadde et voldsomt sexliv? Så vilt at den midterste sengestolpen er bøyd. Hun så ikke akkurat så jævlig spenstig ut. 

Ser man bort ifra ryggsmerten og en liten forkjølelse er alt.. vel, greit. 

What's new, pussycats?

Jeg lever - nesten

Fy faen. Jeg er så trøtt at jeg må sette fyrstikker i øynene for å holde de oppe. Tidligvakter tar på. Og sure  kunder. De er nesten verre enn fire timer søvn. Jeg trodde det var vanlig å være blid og fornøyd når man skal på tur. Men, neida. Jeg er en slik bitch-magnet tror jeg. Fuck you. Dere gjør dagene mine lette som fjær og rosa som en overkjørt hare. Sånn ellers sitter jeg heller her enn å pakke til Berlin-turen i morgen. Ja, i sju hele dager skal jeg slippes løs i Berlin. En fryktelig skummel tanke egentlig. Men, gleder meg litt. Tror jeg - hvis jeg kjenner ordentlig godt etter. Selv om jeg ikke er spesielt fan av å glede seg til ting.

Vet du, det her ble litt for random egentlig.

Ønsk meg en god tur da.

you've got the love?

There's a weird pleasure in loving someone who doesn't love.

Her fant jeg bildet.

Spooning always leads to forking

Ok. Jeg kan ha sagt at jeg vil være med på Paradise Hotel. Jeg tar det tilbake. Jeg tar det så jævlig tilbake. Det er ikke verdt det. Selvfølgelig, jeg ville vel for første gang i livet vært den skarpeste kniven, istedet for den skjeen jeg bruker å være. Men, herregud. Denne gangen må jeg si meg enig med Ingvild - dumme, dumme dåser. Tenk litt lenger enn en måned fram i tid. Du puler på tv. "Jævlig kult", tenker du -kanskje ikke fullt så kult for bestemoren din som må se sitt uskyldige barnebarn bli tatt i ulike posisjoner. Når du jobber som gjeldsrådgiver (uansett, hva i helvette er det for et yrke?), er det kanskje ikke så lurt å drikke seg dritings første kvelden. Herregud, hold deg unna gjeldsoppgjøret mitt i hvert fall. Men, på en annen side, hva er det å arve? Neida, pappa. Jeg gleder meg til å arve ullunderbuksene dine. I dag fikk jeg lyst til å slå av tven i skam. Og jeg føler på meg at det ikke blir noe bedre framover med tanke på at dette var episode to.
Ah, dumb hoes.
Såå, merker at dramnivået har sunket betraktelig nå. Det er jo deilig. Samtidig så betyr det at jeg har mindre å skrive om. Mindre saftige detaljer om udugelige gutter og deres idiotiske forsøk på noe jeg ikke helt har funnet ut hva er enda.

Jeg elsker søndager..

I går sovnet jeg midt i en samtale. Jeg forlot en fest før klokken var halv ett, etter å ha ligget i fosterstilling i en time. Jeg orket ikke kjøpe meg mat på Burger King. Hva faen har skjedd? Er jeg syk? Er dommedagen nær? Nei, slapp av. Ingen grunn til panikk. Jeg er bare sliten. Trenger litt hvile og omsorg (come on, boys. Eller jenter. Jeg er åpen for det meste). Men kvelden var koselig. Vel, en fyr sa jeg hadde harry sko. En gutt. Om mine fine leopardmønstrede pumps. Ok, så du er fra Bærum og jobber med shipping. So what? Jeg er fra Odalen og har hytte i Sverige. In your face, poser-under-øynene-mann. Ellers er livet bra.

Opp. Opp mot himmelen stiger den. Like grasiøst som en engel på vei hjem. Forlater alt det vonde. Igjen står synderne - de urene og fortapte. Svarte av sorg, røde av sinne. Tårer strømmer fra angrende øyne, et tappert forsøk på å skylle vekk angeren. Men de vet bedre. I drømmene vil hun være tilbake. Og denne hevnen er verre enn døden. Hun lar dem ikke hvile.

Iblant får jeg slike rare tanker. Som denne teksten for eksempel - det bare kommer. For meg er meningen klar, jeg vet hva jeg skriver om. På denne måten får jeg ut følelsene. En gang håper jeg å kunne kanalisere (?!) dette til noe ordentlig. Som en bok. Det er jo det som er drømmen. Ah, jeg lurer på om noen hadde lest den. Den bitre boken. Et liv med udugelige mannfolk. Lemenet og livet. Nei, nå ble det useriøst igjen gitt.

Nær-ran-opplevelse

I dag var antakeligvis jeg og Ina sekunder fra å bli ranet. En tydelig påvirket mann stoppet oss i en sidegate da vi var på vei til trening (ja, jeg er flink nå skjønner du).
- Hei. Vet dere hvor blablabla.. hospits ligger? Jeg var der i 1982. Det lå enten på den, denne eller andre siden, sier mannen og peker på nabobygningen.
Vel, for det første; hva med å gå rundt bygningen og se da, mann? Du finner fort ut av det. For det andre; det er snart 30 år siden! Jesus. Ina kommer selvfølgelig med en glup kommentar, etterfulgt av min nervøse fnising.
- Vi var ikke født i 1982 vi.
- Det var ikke ment som en vits da!, svarer mannen fornærmet.
På dette tidpunktet er vi på god vei vekk fra mannen og ti sekunder senere løper vi. Begge ventet vel på at han skulle dra opp en kniv eller noe annet skummelt. Sjakktrekk å rane to studenter - alt jeg har i lommeboken nå er fem svenske kroner. Mulig vi overdramatiserte denne hendelsen, men skummelt var det anyway.

Jaa, sånn ellers har jeg kommet inn i Autralia. Jippi.

Hei, Oslo!

Honey, I'm home. Så glad var jeg for å være tilbake i Oslo at jeg ga min kjære venn med glassøyet en tier, sang med da t-bane-terroristene (de med trekkspill vet dere) tok over vognen jeg satt i, og tok en øl med alkoholikerne i parken. Jippi. Tror O-town har savnet meg og, for gjett hva som skinte i hele dag? Jo, sola!
Ellers blir det spennende å se om dramanivået opprettholdes nå som mannehorene er forlatt, og redet fraflydd for andre gang. Har vel hørt nok om de nå, vel?! En ting er sikkert - om du har lyst på et ligg, stikk til Kongsvinger en lørdagskveld.

Sneiks.