Lise og lusa

En dag gjenstår av praksisen (krise, nå holdt jeg på å skrive pakkisen). Det er trist! Kommer til å savne min kjære kontornabo Kjell - "åå, Kjeee-eeeell? Er du veldig opptatt? Jeg trenger hjelp, jeg." Like tålmodig hver gang - vel, det har vel skjedd en gang at han har blitt litt sur og bedt meg pelle meg tilbake på kontoret mitt. Men, I can't blame him. Jeg er fryktelig masete i blant - faktisk så masete at jeg får vondt i hodet av meg selv.
Såå, ellers har jeg klart å kjøre meg litt vill i dag. Gjett hvor - Flisa! Hvordan er det mulig spør du? Nei, det vet da faen. Jeg klarte det i hvert fall. Uflaks. Gudskjelov fant redningsmannskapet meg relativt fort - jeg hadde såvidt begynt på nødrasjonen, som var en halvspist brødskive med leverpostei jeg fant i baksetet. Kjenner at jeg fikk lyst til å dra denne spøken rimelig langt, men får gi meg nå. Var vel ingen som trodde på det uansett.