Husker du meg?

Når er det på tide å få fart på bloggingen igjen? Jo, når din dyslektiske søster på 12 år tar deg igjen i antall følgere på Bloglovin'. Skrekk og gru. Det verste er at jeg kjenner meg igjen i den mannevonde blogginga hennes - jeg var jo slik en gang jeg, og. Blogget i hytt og gevær om hvor fæle alle mannfolk egentlig er, når det i virkeligheten ikke finnes noe bedre enn de. Spesielt når de er fra New Zealand.

Livet er hardt - skolearbeidet hoper seg opp og gir meg mareritt om natta. Ikke bare blir jeg forsøkt spist av kjempeskumputer (faen, som jeg savner Candy King-smågodt!), i tillegg er jeg tydeligvis fritt vilt for engelske akademiske artikler også. Jævler, ass. Uansett, det ordner seg alltid for snille jenter har jeg hørt.

Men, man har aldri for mye skole til at man ikke kan drikke seg snydens.. 

Tjoheii, som jeg koser meg. Og tanken på at det nærmer seg slutten får meg til å bli veldig, veldig trist..

Dette ble veldig random merker jeg. God helg! :-)