all good things must come to an end

Plutselig er den her. Den fryktede høsten. Løvet faller fortere enn forventet. Temperaturene har forlengst sneket seg ned mot altfor kaldt. En og annen dag kan man fortsatt kjenne solen brenne, men de dagene kommer sjeldnere og sjeldnere nå. Har jeg nevnt at dette har vært den dårligste sommeren Melbourne har hatt på 70 år?

Det virker som om alt kommer til en ende for øyeblikket. Nathalies foreldre har allerede dratt hjem.  Sommerferien er over, og det er straks sommeren og. Studielånet er for lengst borte. Dagene flyr forbi, og jeg er redd jeg snart sitter på flyet hjemover. På en annen side er det masse fine ting som nettopp har startet. Det er et nytt semester på gang, noe som betyr at jeg snart har en bachelorgrad i media og kommunikasjon. Har vel på en måte prioritert andre ting. Som.. eh.. øl? Men det bli, det bli, som de så fint sier i Kristiansund.

I går fikk jeg en fin pakke fra Norge. På en dag som var like ille som den var lang, kom den ti kilo tunge pakka som julekvelden på kjerringa. Som i dette tilfellet var meg. Oppi der var det mye fint, men det aller, aller beste var seks små påskeegg fra Freia (og melkesjokolade med kvikklunsjbiter og Stratos, da!). Åh, som jeg savner de fylte vidundrene. Det er rart hvor mye glede noe så lite, og ikke minst usunt, kan skape!
















En dans for verdens snilleste mamma! 

Anyway, denne helgen blir fin - med tequilaparty på lørdag, håndball og grilling hos en dodgy venn på søndag (litt skeptisk til akkurat den håndballdelen egentlig). Og kanskje litt skolearbeid og kos innimellom. Man vet aldri.


God helg!