Confessions in the night

Min bror tror jeg er desperat. Etter sex. Og det bare fordi han snikleste litt på et innlegg jeg skrev (som jeg ikke publiserte!). Det kan vel hende at selve teksten beskrev noen hete scener, men så faens voldsomt var det ikke. Og nå er jeg altså desperat. Og burde få meg litt "pekk", som min bror så vakkert kalte det.
Men da kan jeg fortelle deg, kjære åndsvake, lille skapning, at  jenter er ikke desperate. Det er det dere som er. For oss trenger det nemlig ikke gå så langt som til desperasjon. Vi trenger bare å ta en tur på byen, vifte litt med øyevippene og boom - der var'n gitt (nå snakker jeg ikke av egen erfaring, det har flere fått merke). Mens dere, som er så uheldige å være født det motsatte kjønn, helg etter helg raver sanseløst fulle rundt i byen på utkikk etter et lett bytte å nedlegge. Så heldige vi jenter er, som får være med dere hjem, slik at dere får tilfredstilt de primitive behovene.

Flere har kommentert at jeg er litt agressiv mot det motsatte kjønn på bloggen - jeg kan ikke skjønne hvor dere har det fra?

Smaaattttt

Ja, da ser jeg offisielt ut som et hamster. I hvert fall på den ene siden av ansiktet. Jeg kan kanskje være litt brålik Okoline, som var mitt første hamster, når hun hadde stappet fulle kinnene med gnagerblanding. Dette er min kjære visdomstanns skyld, som tydeligvis syntes det var allright å komme opp midt i praksisperioden.

Don't mind the hair. Orket ikke ordne meg før bildet!









Hjeeelp...

Skinnet kan bedra

Mer enn en gang har jeg fått høre at jeg ser mer uskyldig ut enn jeg faktisk er. Jeg har fått høre flere ganger at det som kommer ut av munnen min, og ikke minst det jeg skriver, ikke passer med inntrykket av meg. Så bare tenk hva som foregår i hodet mitt. Det er jo en konstant skitten pornofilm oppi der! Det er derfor jeg alltid ser så salig ut. Neida. Jeg fikk til og med prisen "Årets ulv i fåreklær" når jeg spilte for Grue. Men sånn helt seriøst, må en se ut som en traktorlesbe og kjøre Volvo for å være stygg i munnen? Greit, jeg skjønte at en på jobben reagerte på "faen, fitte i Odaaaaal'n!". Den var kanskje litt drøy, selv for meg. Men jeg kan ikke noe for det - det bare kommer! Så selv om jeg går med perleøredobber og er glad i lipgloss, trenger jo ikke det bety at jeg er så himla uskyldig?

Fuck you!

Skaff deg noen baller!

Helt om natten - pyse om dagen? Ja, gutter, det er nettopp det dere er. Tøffe og brautende på byen, men når solen står opp kymper ballene deres til mikroskopiske eplefrø. Nå skal jeg ikke påstå at det finnes mange av dere (det finnes de som er brautende hele tiden, men det blir et annet blogginnlegg), men dere finnes. Og det er trist. Nå håper jeg ingen føler seg støtt av dette, men hvis du gjør det bør du kanskje vurdere holdningene?


- L

Blåmandag

Som en kollega så fint sa i dag: "du skal være veldig full for å ha det gøy ute på Kongsvinger". Og ja, kjære deg, det har du så rett, så rett i. Og når vet du at du er full nok? Når du må ha en liten powernap før du går ut? Eller når du spytter ut maten vertinnen kommer med - for så å si det smaker som elg eller noe annet hårete (sorry, Nina)?
Du husker ingenting av kjøreturen ned til byen, men du er nesten sikker på at det var noens mor som kjørte. Hvem sin er noe usikkert, og hva du sa vil du helst ikke minnes på.
Vel ute på byen betaler du deg inn på alle utestedene. Til og med det utestedet du i forrige uke omtalte i avisen som et sted der du føler deg som en kandidat for gamlehjemmet, fordi det bare er rusbrusdrikkende, kvisete mennesker med falsk legitimasjon der. Hurra. Lite vet du hva morgendagen skal bringe av angst - du synes jo det bare er gøy å danse med det du tror bare er en litt kortvokst fyr (det hadde kanskje ikke vært like gøy om du visste at han fortsatt bor hjemme og hans største mål i livet er å miste jomfudommen).
Hvordan resten av kvelden endte kan dere jo bare forestille dere. Men ja, er man full nok er alt gøy.

- L

Sannerud neste

Det er rart. Rart hvordan du plutselig blir overveldet av en rekke følelser uten helt å forstå hvorfor. Sorg, glede, forvirring, frustrasjon, fortvilelse. Og like plutselig som det kom, er det borte igjen. Hei - og hadet! Igjen sitter du som et spørsmålstegn. Hva faen var det som nettopp skjedde? Det er mulig det bare er jeg som har sånne episoder. Trodde jeg hadde fått en viss kontroll over hormonene - er jo tross alt snart en godt voksen kvinne. Men shit happens (just look at your face).

Sjekk ut John Mayers fantastiske låt "Who says". Dere har sikkert hørt og gått lei den alt, men.

Kokoooo! Det ha klekka!

Hurra for livet!

Nå skjer det store ting i meisebollefamilie nummero uno! Bare hør her; mamma og pappa har sluttet å røyke! Er ikke det fæbuløs? I tillegg er pappa med på gubbetrimmen en gang i uka, mamma spiller håndball og de har begynt å gå turer på kveldene. Og for å skryte litt av meg selv og - jeg er faktisk veldig godt i gang med treningen. Jeg har faktisk trent utholdenhet fire ganger bare siden fredag. Og selvfølgelig styrke da. Må jo stramme opp litt og. Bare tenk når jeg får gjort dette i noen uker (og måneder). No more ghettobutt!

Sånn ellers så er jeg stort sett oppe klokken 06.09 hver bidige dag, fordi min mentalt tilbakestående bror ikke klarer å slå av alarmen. I tillegg skal han jo helst slumre til nærmere halv sju. Livet er deilig, dere!

Så.. Det var alt.


- L

Ting som gjør meg glad

• Jeg har begynt å trene igjen. Det er glede det!
• Når jeg finner en god bok.
• Flørting. Med noen jeg faktisk er interessert i.
• Skrive. Skrive. Skrive. Skrive.
• Overraske noen og å bli overrasket. En hyggelig overraskelse, vel å merke.
• Gode venninner som viser at de bryr seg.
• Tanken på at jeg skal oppleve så mye fint i årene som kommer.

Dette tar dere vel lang fart og driter i, men hold ut.

Mitt neste liv

Jeg har sagt det lenge - når jeg blir gammel tar jeg med meg min 20 år yngre mann og flytter ut i skogen. Selv har jeg latt kroppen forfalle, håret vokse og puppene henge. Han bryr seg selvfølgelig ikke om det, og elsker meg akkurat slik jeg er. Dagene skal brukes til å skrive bøker, gå naken og røyke hasj. Ja, hasj, ja. Og alt skal gjøres i kimono. Blir jeg lei av å skrive eller å ha sex, skal jeg rett og slett begynne med fugletitting. Fugler er faktisk ganske interessante. Men det synes vel alle. Finnes ikke noe vakrere enn en skjære i dens naturlige omgivelser.

- L

Mitt nye, sunne liv

.. kan dra til helvette. Jeg har ikke lyst til å trene. Jeg har ikke lyst til å slutte å spise godteri og god mat. Jeg har lyst til legge på meg 100 kilo og fråtse i marinerte kyllingbaguetter fra Jafs. Men i bakhodet surrer tankene om drømmekroppen, og en Australia-tur som nærmer seg med stormskritt. Jeg vil jo ikke at de kjekke surfeguttene skal tro jeg er en strandet hval og begynne å kaste vann på meg når jeg ligger på stranden. Jeg vil kunne sette meg ned hvor jeg vil, uten å måtte bekymre meg for å drepe noen med skinka. Såå, det er vel bare bite tenna sammen, og dra seg på corebar eller hva det nå heter.

- L

Titteltøs

De neste to månedene skal jeg skrive, skrive, skrive til fingrene er støle og hodet er tomt. Akkurat nå tenker jeg journalistikk 24 timer i døgnet, noe som er relativt slitsomt for noen som meg. Jeg blir ganske fort stresset (henviser til innlegget om hvordan jeg takler stress), og føler jeg at en sak er halvferdig, klarer jeg ikke å sove om natten. Det gjelder både skole og praksis. Deilig å våkne femten ganger hver natt, mens ideer surrer rundt i hodet. Å, nei. Jeg kan ikke våkne nå. Må sovne, måå sovne. Jeg kniper øynene hardt igjen, og ligger våken i ti minutter. Faen, jeg vil sooooove!
Kan også melde at det har gått rett til helvette med det som skulle være et av nyttårsforsettetene mine; nemlig å stresse ned og slappe mer av. For å si det sånn, jeg har skuldrene nesten over ørene as we speak. Jippi. Merker jeg er veldig positiv for tiden, men det er vel ikke så rart når det er så kaldt at nesehårene fryser bare du skal hente avisen. Dobbelt jippi.

- L

Jeg dør av nysgjerrighet..

.. fordi det er noen fra Lillehammer som lese bloggen min ofte. Men jeg aner ikke hvem du er! Ah, kan du ikke gi et lite hint? Du er tydeligvis ganske mye her, det ser ihvertfall sånn ut om jeg skal stole på sitemeter.

So, who are you?

It's hard to be a meisebolle

Jeg er tilbake i det redet jeg forlot for snart to år siden. Og jeg må innrømme at det ikke føles helt topp å få maten ferdigtygd og gulpet fra mor igjen. Og mine kjære søsken har ikke akkurat tatt imot meg med åpne armer heller. For å si det sånn; det er litt trangt hjemme. Selv om vi har et stort hus, føles det lite når fem relativt store mennesker presser seg inn. Da hjelper det ikke at vi alle har spist altfor mye julemat, og sikkert gått opp minst fem kilo hver.

Men nå har mamma bestemt seg; ikke mer usunn mat hos oss. Det er vanskelig å holde når hennes versjon av en sunn middag består av kebabkjøtt og rømmedressing. Godt, men ikke spesielt bra når man gjerne vil ned i vekt.

Sånn ellers, grunnen til at jeg ikke har blogget på en stund er at jeg ikke har giddi, for å si det på odøling.

- L