Blåmandag

Som en kollega så fint sa i dag: "du skal være veldig full for å ha det gøy ute på Kongsvinger". Og ja, kjære deg, det har du så rett, så rett i. Og når vet du at du er full nok? Når du må ha en liten powernap før du går ut? Eller når du spytter ut maten vertinnen kommer med - for så å si det smaker som elg eller noe annet hårete (sorry, Nina)?
Du husker ingenting av kjøreturen ned til byen, men du er nesten sikker på at det var noens mor som kjørte. Hvem sin er noe usikkert, og hva du sa vil du helst ikke minnes på.
Vel ute på byen betaler du deg inn på alle utestedene. Til og med det utestedet du i forrige uke omtalte i avisen som et sted der du føler deg som en kandidat for gamlehjemmet, fordi det bare er rusbrusdrikkende, kvisete mennesker med falsk legitimasjon der. Hurra. Lite vet du hva morgendagen skal bringe av angst - du synes jo det bare er gøy å danse med det du tror bare er en litt kortvokst fyr (det hadde kanskje ikke vært like gøy om du visste at han fortsatt bor hjemme og hans største mål i livet er å miste jomfudommen).
Hvordan resten av kvelden endte kan dere jo bare forestille dere. Men ja, er man full nok er alt gøy.

- L