Hvor faen er julestemningen min? Har du sett den? Jeg har ikke følt den på ett år, men håper å finne den igjen snart. Jeg tror ikke å vente til lille juleaften med å kjøpe gaver er bra for julekarmaen- kanskje det er derfor den glimrer med sitt fravær?
Help..
Hei?
Jeg er din gale nabo. Hun som sniker utenfor døren din klokken tre om natten, eller stirrer på deg fra bygningen rett over gata. Det er jeg som liker å gjemme meg bak inngangsdøra i oppgangen, og skremme deg så fælt at du mister alt du har i hendene og tisser litt på deg. Det er jeg som alltid sier hei til deg på Kiwi, men som du aldri helt husker hvor har sett før. Og som følger etter deg hele veien hjem, for så å stå utenfor hos deg helt til du ringer politiet.
Ja, da vet dere hva jeg har gjort den siste uka.
- L
Ja, da vet dere hva jeg har gjort den siste uka.
- L
Take a chillpill
Jeg hater å stresse. Og jeg takler i tillegg stress veldig dårlig. Det finnes ikke noe verre enn å kaste seg ut døra med mer maskara på tennene enn på vippene, gårsdagens underbukse hengende ut av buksebeinet, og tykke lag med balsam i håret. Digg. Som kommende journalist er det vel ingenting som er viktigere enn å takle stress bra? "Sorry, jeg klarte ikke å levere saken til deadline." Jeg ble stresset, fikk mentalt shutdown og har liggi i fosterstilling på kontoret og grått i en time nå.
De som kjenner meg godt vet at jeg har en noe stresset personlighet. Og man trenger ikke være hjernekirurg for å forstå at å nesten alltid har 210 i puls, ikke er spesielt behagelig. Derfor har jeg bestemt at fra nyttår, da skal jeg begynne å ta livet mer med ro..
- L
De som kjenner meg godt vet at jeg har en noe stresset personlighet. Og man trenger ikke være hjernekirurg for å forstå at å nesten alltid har 210 i puls, ikke er spesielt behagelig. Derfor har jeg bestemt at fra nyttår, da skal jeg begynne å ta livet mer med ro..
- L
Det plinger i min skalle
Det finnes så mange syke mennesker i Oslo. På trikken på vei hjem fra skolen på torsdag, overhørte jeg en samtale en mann hadde med seg selv og delvis med jenta som satt i setet foran.
- Hvor mange meldinger tror du jeg kan sende med mobilen?
Den stakkars jenta som sitter og leser, snur seg usikkert mot mannen.
- Jeg aner ikke jeg.
Han gir seg ikke.
- 20?
- Ja, helt sikkert, svarer hun og konsentrerer seg om boka igjen.
Han fortsetter å fikle med mobilen.
- Nå får kjerringa mange meldinger. Pling, pling, pling sier det. Pling, pling, pling, pling. Mobilen plinger hele tiden.
På dette tidspunktet tør jeg ikke lenger å snu meg, og mannen fortsetter å plinge høylytt. Man kan jo lure på hvem den stakkars kjerringa er.
- L
- Hvor mange meldinger tror du jeg kan sende med mobilen?
Den stakkars jenta som sitter og leser, snur seg usikkert mot mannen.
- Jeg aner ikke jeg.
Han gir seg ikke.
- 20?
- Ja, helt sikkert, svarer hun og konsentrerer seg om boka igjen.
Han fortsetter å fikle med mobilen.
- Nå får kjerringa mange meldinger. Pling, pling, pling sier det. Pling, pling, pling, pling. Mobilen plinger hele tiden.
På dette tidspunktet tør jeg ikke lenger å snu meg, og mannen fortsetter å plinge høylytt. Man kan jo lure på hvem den stakkars kjerringa er.
- L
Under overflaten
Mørke. Totalt mørke. Hun prøver å presse øynene opp, uten å lykkes. Et sted langt borte kjenner hun en hånd rundt sin egen. Den føles klam og varm mot hennes egne iskalde hud. Noe presser på. Men hun skyver det så langt ned at det forsvinner under overflaten. Enn så lenge. Hun vet alikevel at det ikke er lenge før det stikker sine lange, blodrøde fingre fram igjen. Nå kan hun ikke lenger holde det tilbake. Snart er det på tide og la seg fange. Hun er ikke redd. Den glohete hånden klemmer til rundt hennes. Hjertet pumper raskere. Hun føler hvordan blodet dundrer gjennom kroppen. Raskere. Hånden klemmer hardere, men hun kjenner alikevel ingen smerte. Hun kjemper desperat mot trangen til å flykte. Det er for sent. De er der igjen, og denne gangen kommer de ikke til å gi seg.
Inspirert av Lykke Li - Tonight.
- L
Inspirert av Lykke Li - Tonight.
- L
Til mine kjære tonedøve, tamburinklaskende venner
Her sitter jeg på t-banen hjem fra skolen, klokken har ikke passert halv elleve om morgenen og jeg er trøttere enn trøttest. Det jeg ikke ser når jeg går inn i den nest siste vognen på Stortiget, er at trekkspillmannen og tamburinkompisen hans også skal være med. Det er jo tross alt snart jul, og for anledningen har de øvd inn "Jinglebells". Nå er det ikke bare trekkspillmusikk og tamburin, men de har faen i meg lært seg å synge også. Jeg måtte bite meg fast i votten for å ikke le. Og selv om det eneste jeg hadde i lommeboken var tre svenske kroner (som de uansett ikke fikk!), fikk jeg meg ihvertfall en god latter på morgenkvisten.
Jeg har generelt begynt å få meg ganske mange nye venner i Oslo. Kanskje jeg, mannen med glassøyet og resten av orkesteret skal ta en fest snart.
- L
Jeg har generelt begynt å få meg ganske mange nye venner i Oslo. Kanskje jeg, mannen med glassøyet og resten av orkesteret skal ta en fest snart.
- L
Jeg kommer til å savne deg, mamma!
Om cirka åtte måneder befinner jeg meg på andre siden av kloden. Nærmere bestemt Australia. Ja, I know. Kult, ikke sant? Men på samme tid utrolig skremmende. Da er det ikke bare å ringe hjem til min kjære mor når jeg skal finne ut hvor man kjøper frimerker, eller spørre om jeg skal vaske klærne mine på 30 eller 40 grader. Selv om jeg vet foreldrene mine synes det er bra at jeg skal fullføre bacheloren, vet jeg også at det ikke er bare, bare å sende meg så langt unna. Mammas største frykt er vel at jeg skal finne meg en innfødt, og faktisk bli der for alltid. Pappa gjorde et tappert forsøk på å skremme meg ved å påstå at alt er giftig i Australia. Men til tross for kjærestefaren og giftige dyr, drar jeg.
Det blir spennende å se hvordan den australske kulturen påvirker meg. Kommer jeg hjem med illeluktende dreads, t-skjorte med cannabisplante på og et litt for avslappet forhold til livet? (Om jeg gjør det, så håper jeg virkelig du slår meg hardt i ansiktet gjentatte ganger!) Gudskjelov har jeg Nathalie med, slik at jeg ihvertfall har noen til å passe på den nervøse, stressa og bekymra personligheten min.
- L
Det blir spennende å se hvordan den australske kulturen påvirker meg. Kommer jeg hjem med illeluktende dreads, t-skjorte med cannabisplante på og et litt for avslappet forhold til livet? (Om jeg gjør det, så håper jeg virkelig du slår meg hardt i ansiktet gjentatte ganger!) Gudskjelov har jeg Nathalie med, slik at jeg ihvertfall har noen til å passe på den nervøse, stressa og bekymra personligheten min.
Jeg har hørt man får sånn rumpe av å surfe. Jippi!
