Til mine kjære tonedøve, tamburinklaskende venner

Her sitter jeg på t-banen hjem fra skolen, klokken har ikke passert halv elleve om morgenen og jeg er trøttere enn trøttest. Det jeg ikke ser når jeg går inn i den nest siste vognen på Stortiget, er at trekkspillmannen og tamburinkompisen hans også skal være med. Det er jo tross alt snart jul, og for anledningen har de øvd inn "Jinglebells". Nå er det ikke bare trekkspillmusikk og tamburin, men de har faen i meg lært seg å synge også. Jeg måtte bite meg fast i votten for å ikke le. Og selv om det eneste jeg hadde i lommeboken var tre svenske kroner (som de uansett ikke fikk!), fikk jeg meg ihvertfall en god latter på morgenkvisten.

Jeg har generelt begynt å få meg ganske mange nye venner i Oslo. Kanskje jeg, mannen med glassøyet og resten av orkesteret skal ta en fest snart.
- L