Jeg vet at dette er helgas høydepunkt for deg - det å høre om min mislykkede helg. Ja, for det kan vel sjelden kalles vellykket når man går ut på vinger. Og når det svir i øyene allerede på vorset, da bør man vel ta hintet? Uansett det ble en interessant kveld - vi snek oss inn på en konsert (noe som fikk katastrofale følger), jeg fikk mine sure tottelotter varmet av Tina i taxi-køen og jeg la igjen forferdelig pinlige beskjeder på folks telefonsvarer. K-l-e-i-n-t! Før var jeg ung og dum - nå er jeg bare dum. Er kanskje greit at dette var min siste kveld ute på Kongsvinger på en stund. Nå pakker jeg endelig sammen sirkuset og vender snuten mot O-town igjen. Digg. 


Det er nå du skal åpne hjertet ditt - og fortelle om de kleine tingene du gjorde i helgen.

Savn.

Jeg savner å purre med verdens beste purrevenn. Jeg savner miss Gjøvik. Jeg savner den lille runde jeg en gang kunne kaste så hardt. Jeg savner tanen jeg hadde sommeren for to år siden (men ikke eksen som dumpet meg den sommeren). Jeg savner Oslo. Jeg savner Pippi, som ikke er rødhåret lenger (ikke hunden, nei). Jeg savner praksisen (selv om det var siste dagen i dag). Jeg savner å kunne spise godteri uten å dø av skam. Jeg savner de gode, bekymringsløse stundene vi hadde da vi var yngre. Jeg savner deg. Jeg savner mannen med glassøyet på Majorstua. Jeg savner å ha fri. Jeg savner å svette meg i søvn i Tyrkia. Jeg savner å le så jeg tisser på meg med Tina. Jeg savner, sukk, det meste.

Lise og lusa

En dag gjenstår av praksisen (krise, nå holdt jeg på å skrive pakkisen). Det er trist! Kommer til å savne min kjære kontornabo Kjell - "åå, Kjeee-eeeell? Er du veldig opptatt? Jeg trenger hjelp, jeg." Like tålmodig hver gang - vel, det har vel skjedd en gang at han har blitt litt sur og bedt meg pelle meg tilbake på kontoret mitt. Men, I can't blame him. Jeg er fryktelig masete i blant - faktisk så masete at jeg får vondt i hodet av meg selv.
Såå, ellers har jeg klart å kjøre meg litt vill i dag. Gjett hvor - Flisa! Hvordan er det mulig spør du? Nei, det vet da faen. Jeg klarte det i hvert fall. Uflaks. Gudskjelov fant redningsmannskapet meg relativt fort - jeg hadde såvidt begynt på nødrasjonen, som var en halvspist brødskive med leverpostei jeg fant i baksetet. Kjenner at jeg fikk lyst til å dra denne spøken rimelig langt, men får gi meg nå. Var vel ingen som trodde på det uansett.

Dagen kort oppsummert

Ja, da har jeg og Heidi også prøvd Chatroulette . Har aldri sett så mange peniser i hele mitt liv jeg. Hva er greia? Sitt ikke og ta på deg selv når du har noe på størrelse med en ostepop. Yack! Vet i hvert fall hva vi skal gjøre på neste vors - drikke oss skakke til runkende menn på andre siden av jorda.
Jeg er sliten. Både broren min og jeg har skaffet oss Sleep Cycle på Iphonen. Det vil si at man legger mobilen på madrassen, slik at den måler når du sover lettest og vekker deg da. I dag sov min kjære bror lettest klokken 05.30 - det gjorde definitivt ikke jeg. Faen ta deg. Klarer jo ikke prestere på jobb på grunn av deg. Du bør koke tannbørsten din i kveld, for å si det sånn.
Sånn ellers har hunken i en viss telesjappe har prakket på meg enda mer drit. Faen, slutt å være kjekk (og ung).

Snart, snart kommer det et innlegg med mening. Når du minst forventer det glimter jeg til.


See ya - nå venter mer deilige mannfolk med en arm og tre brystvorter!

Som jeg vil savne dette..

.. eller ikke! As we speak ligger jeg bortgjemt på det skitne rommet mitt - jeg har faktisk ikke sett gulvet siden jeg flyttet hjem for to måneder siden. Nede prøver pappa å få hunden til å ule - ved å selv ule selvfølgelig. Broren min skriker at han skal holde kjeft. Ah, jeg er så glad i dere! Søsteren min sender meg hat-meldinger på Facebook, fordi jeg ikke orker å dra til Kongsvinger. Jeg er trøtt, for faen. Mas, mas, mas.
I tillegg får jeg kjeft fordi jeg ifølge henne kun har sovet og vært på fylla siden jeg kom hjem. Hei, jeg heter Lise og jeg er alkoholiker? Nei, ærlig talt. Har du falt og slått hodet ditt, slik at du har mistet hukommelsen? Get a grip, woman.
Har forresten ikke kommet meg etter Galliano-fylla enda heller. Kjipt! Så ut som noe katta hadde dratt inn på jobb i dag. Teposer under øynene, fett hår og en søplepose av en genser. Lørdagens hendelser har så smått begynt å komme tilbake til meg. Har vel kanskje blitt fortalt det meste, da. Det er jo ikke pent å lyve sier de. Skulle gjerne hatt to ord med den gjøken som kom med så mange friske uttalelser på lørdag. 
- Norske jenter har de tørreste.. Come again, please?! Skal ikke fullføre den setningen, men er det virkelig mulig? Antakeligvis vet ikke du noe om det, lille venn. Du har vel aldri fått deg noe. Det smalt rimelig fort tilbake fra Linn, men er uansett utrolig nasty sagt. Men det er jo tross alt Kongsvinger - hva mer kan man forvente?
Han er der. Han er alltid der. Hennes verste fiende, men samtidig hennes aller beste venn. Sniker seg inn på de verst tenkelige tidspunktene, og uansett hvor mange ganger hun ber han forsvinne, så er han der. Stirrer på henne med sine svarte, stikkende øyne. Jeg hater deg. Hun tør ikke si det høyt - hun har fortsatt friskt i minne hva som skjedde sist hun prøvde seg på noe så dumt. Hun vet aldri hvor hun har han. Plutselig, helt uten forvarsel, kan han ta henne med til det stedet. Det går kaldt nedover ryggen hennes bare ved tanken. Hun kjenner at beina snart gir etter. Tenk om han er her nå? Hun føler seg omringet og paranoid. Eller er hun egentlig det? Han er jo så virkelig, men samtidig vet hun jo at han bare er der inne. Dypt der inne et sted. Der hun aldri våger å gå. Der hennes barndoms såre minner fortsatt lever. Og der hjertet fortsatt er helt og vakkert - ikke bare en kald kjøttklump uten håp. Som så mange ganger før er han der ved hennes side. Angsten - like sterk og fryktelig som hun husker.

Kleine-Einar

Akkurat nå ligger jeg i kjolen fra i går og rødmer for meg selv. Fy faen - skjær mæ laus. Hvorfor gjør vi dette mot oss selv? Kjenner jeg dør litt innvendig bare ved tanken på nattens eventyr. Mye folk, men mest smått. Og så var det selvfølgelig vi jentene da. Og politigutta. Uansett - jeg begynner å bli gammel. Buhu. Og slik som vi holder på forsinker ikke akkurat aldringsprosessen. Kjente rynkene ble dypere og dypere for hver Galliano-shot jeg tok i går. Som forresten fikk fram det verste i meg. Unnskyld til deg med de røde skoene - var ikke meningen å annonsere det til alle som gikk forbi. Hadde the walk of shame i stad og - digg at det var hjem fra Nina. Nei, jeg har ikke blitt lesbisk, om det er det du tror. Liker bare å eksperimentere litt.
Så, ellers er jeg ferdig med 13 arbeidsdager på rad (tror forresten det må ta av skylden for at Rita tok helt over i går). Og nå er det bare fem dager igjen av praksisen. Det er forferdelig trist synes nå jeg. Skole er kjipt og kjett, men dessverre nødvendig.

Å, jeg blir alltid så trist når jeg er fyllesyk. Er det vanlig?

Make my day

Det er en av de dagene. You know - de dårlige dagene. Har ikke du bare dårlige dager da, spør vel du nå? Jo, stort sett. Neida, det var en spøk. Men for anledningen - her har du alle tingene jeg hater akkurat i dette, stusselige øyeblikket.
  • Den store, überekle kvisa jeg har på kinnet. Ok, den kunne nok vært større, og antakeligvis litt eklere og. Men, bare det at den er der, gjør meg pissed.
  • At bilen min alltid på mystisk vis blir tom for bensin. Det må være hull i bensintanken eller hva den greia der bensinen befinner seg heter.
  • At det bare er en uke til praksisen er over og jeg flytter tilbake til Oslo. Nei, vent. Den skulle vært på listen over ting jeg elsker. Minus det med at praksisen er over.
  • Mannehorer. Fuck you.
  • At jeg trener og trener uten resultat. Kanskje ikke så rart når det eneste jeg spiser etter å ha forbrent tonnevis med kalorier er en pose Malteser.
  • At jeg driter meg ut hele, jævla tiden. Kan ikke en stakkars jente få ha en dag uten ville grave seg ned i jorda?
Slenger med et bilde av et av mine desidert svakeste øyeblikk. Da jeg møtte Paradise-Rune på Cirkus i Oslo. Herre.

Free falling

Vel, i dag hadde jeg egentlig ikke tenkt til å blogge. Jeg har faktisk ikke noe på hjertet i dag. Har fått nytt design på bloggen. Carina  har hjulpet meg - siden hun har mac og jeg har en råtten pc, som må sveives i gang med et håndtak på siden, og som mangler s og b på tastaturet. FML. Er det ikke det man sier? Ikke vet jeg, men jeg vet at dette designet er veldig meg. Altså lilla - tolk det som du vil. Dette ble bare tull. Og tull er bra. Er det ikke? Nei, nå tuller jeg. Hva faen, sier du? Det sier jeg og.

I'll be back.



Psssss? Hva synes du om designet?

Workin' hard for the money

Ja, folkens. Da er jeg ferdig med min niende arbeidsdag på rad. Nå er det bare fire igjen, og så kan jeg puste lettet ut i nøyaktig en dag, før det er på'n igjen. Buhu, stakkars meg. Og ja, jeg vet du synes litt synd på meg. Om ikke mye, så i hvert fall litt.
Men, jeg har helt glemt å fortelle hva som skjedde på lørdag - foruten det at jeg kjørte på en mann og avlivet han med et brekkjern etterpå. Ok, regner med at alle en eller annen gang har vært på Gardis (nå er jo dette Odalen, så burde kanskje ikke ta det som en selvfølge at folk har reist lenger enn til Chattaberg). Vi har iallefall damegarderoben vår der man går inn til damedoen. Titt og ofte er det en eller annen løk av en mann som går feil. Så får han møkksjokk når han plutselig møter masse jenter, og vi ler like godt hver gang. Da jeg er ferdig på jobb på lørdag rusler jeg ned mot garderoben - og får øye på en mannerygg som forsvinner inn på damedoen. Nå skal jeg gjøre dagens gode gjerning, tenker jeg og roper ut; unnskyld, men herretoalettet er den veien! Si meg, hvordan i alle dager skal jeg kunne vite at dette høye, bredskuldrede, korhårete og tynne mennesket er en dame? Hun var jo faen i meg mer mannlig enn Lars Monsen. Så snur hun seg, mumler noe uforståelig og jeg ser hvor grovt feil jeg har tatt. Rødmende smetter jeg inn i garderoben - og har planer om å bli der en god stund. Men hvem er det første mennesket jeg stirrer rett på når jeg åpner døren fem minutter senere? Joda, shemalen. Hvordan skulle jeg vite at hun måtte nummer to, og brukte ekstra god tid? Uflaks. Så med dette innlegget vil jeg bare på vegne av meg selv og min lille hjerne si unnskyld til dette stakkars kvinnemennesket. Som forhåpentligvis gikk rett i taxfreen og kjøpte seg sminke. You need it.

Sååå, har du gjort noe flaut i det siste? Jeg trenger å høre noen kleine episoder nå.

Mandagsgrøss

Hun ser han ikke før det smeller. Mykt kjøtt på kaldt, hardt metall. Tåken har gjort henne sløv etter en times kjøring i dens selskap. Så da frontlysene plutselig treffer den svartkledde mannen rekker hun ikke en gang å tenke på å bremse. Hun lukker øynene. Og håper på det beste - til tross for at hun vet at det er slutt. For hans del i hvert fall. Når hun igjen åpner øynene, kjenner hun det varme, røde renne nedover pannen. Faen, et kutt i pannen er det siste hun trenger. Utenfor er det stille - hun lurer på om han er død. Det grå teppet ligger fortsatt tykt og varmt rundt den røde fare, som hun kaller sitt kjære framkomstmiddel. Et øyeblikk vurdere hun å bare kjøre videre. Late som om dette aldri har skjedd. Hun slår tanken fra seg, tar på seg rekleksvesten og åpner bildøren. Utenfor er det fortsatt stille. Man flyr ganske langt når man blir truffet av en bil i 90 kilometer i timen. Faen, hun skulle ikke kjørt så fort. De svartkledde mannen er som sunket i jorden, eller kastet i buskene. Hun ler litt for seg selv av tankespillet - for en galgenhumor. Hun hører en surklende lyd og lokaliserer raskt offeret. I veikanten 50 meter fra der påkjørselen skjedde, ligger han. Det er så vidt hun kan høre pusten hans. Hun kjenner det pulserer i pannen - hun fossblør nå. Faen, dette kommer ikke til å bli lett å dekke over. Mannen har registrert at hun er der, og hveser ut det hun tolker som en bønn om hjelp. Med raske skritt går hun tilbake til bilen. Hun vet hva hun leter etter. I bagasjerommet finner hun det og småløper tilbake til den skadede. For mannens del er det bra at han er bevisstløs når hun kommer tilbake - kjapt og effektivt slår hun han en gang i hodet med brekkjernet. Så en gang til - bare for å være helt sikker. Hun tar seg ikke bryet med å dekke over liket - hun ønsker noen av rovdyrene bon appetit, før hun igjen sitter bak rattet.


Inspirert av en tåkete tur hjem fra jobb i helgen.

Lise gjør ting hun ikke kan 2

Guess what? I natt prøvde Rita å blogge. For dere som ikke vet hvem Rita er - det er hun jeg (og alle andre jenter) blir når jeg har drukket alkohol. Og for å si det sånn - Rita kan ikke skrive. Det fant jeg ut i natt. Tror det er best jeg ikke publiserer det innlegget, men på en annen side har jeg blitt god på personangrep.
Anyways, dette innlegget vil jeg dedikere (eller er det dedisere? Faen, nå ble jeg i tvil) til mine elskede - disse vakre menneskene som jeg er så glad er til. Og som jeg er enda mer glad for at er i akkurat mitt liv. Takk for at dere holder ut sytingen min! Dere skal vite at jeg setter utrolig stor pris på dere - selv om jeg ikke er så flink til å vise det. All kjefting, sutring, klaging og mangel på kontakt er egentlig bare en måte å vise at jeg liker dere.
Såå, nok kliss. Hvor ble det av alle valentinsmeldingene mine? Hallo? Skuffende. Har uansett hatt en fin dag - har vært fyllesyk på jobb og spist sjokoladehjerter til jeg gulpet. Møtte en søt svenske, men han hadde dame. Uflaks.
Vegard Larsen, du skylder meg penger for taxien i natt. Din bever. Stusseligste lørdagskvelden på lenge - den eneste fyren jeg får med meg hjem er broren min (neida, mamma, guttelus er ekkelt). Kjenner jeg må komme meg tilbake til Oslo nå - jeg blir kvalt av alle mannehorene i nabokommunen. Herregud, det kryr jo av de jo. Enda jeg har sagt at de skal holde seg unna meg. Hører dere dårlig? Bruk q-tips, kompis.

-  Rita

Muggmunn

I dag klarer jeg ikke toppe dette blogginnlegget her. Fantastisk, Carina. Fan-fucking-tastic! Ellers så er det straks helg - jeg går den i møte med dårligere samvittighet enn noensinne (men det vil dere ikke høre om).
News - på søndag er det valentinsdag. Akkurat som du ikke visste det? Denne svette dagen, hvor det forventes at din hemmelige beundrer skal gi seg til kjenne (snike seg inn på rommet ditt om natten) eller at kjæresten din skal vise sin romantiske side. Vel jenter, det skjer ikke. Og bare tenkt hvor kleint det blir - din totalt ikke-romantiske kjæreste, Ola Nordmann, skal plutselig dekke gulvene med roseblader og telys? Og dere skal elske ømt og vakkert hele natten? Jeg får frysninger bare ved tanken. Det er ikke så lenge siden jeg fikk vite hva trikset til guttene er - de går inn i en butikk og spør ekspeditøren (som da er jente eller eventuellt homofil) hva hun ønsker seg mest av alt i butikken. Mysteriet løst. Så ikke håp på noen store greier - forvent det verste, da blir du bare positivt overrasket. Der - da var dagens negativitet ute av kroppen!

Ellers - skjer det noe artig for tiden?

Forfengelighetens gleder

Gjett om jeg fikk sjokk i går. Det viser seg at det er flere som leser bloggen enn først antatt. Durumdurum (trommevirvel) - jeg fikk fem kommentarer! Jeg som trodde jeg bare hadde tre lesere, så viser det seg at jeg har fem. O'joy! Så til det negative - jeg har mistet en stakkars sjel på Bloglovin'. Dette må helt klart være en feil, så jeg har planer om å komme til bunns i dette. Jeg gråter meg ikke i søvn hver kveld for en liten fillefeil altså.
Så over til dagens tema: forfengelighet. Det hele begynte med en kommentar jeg fikk slengt i trynet i stad. Jeg skal ikke nevne hvem det smalt fra (det begynner på Jon og slutter på Eide), men iblant sårer ord virkelig. Greit nok at han var litt gretten fordi jeg ikke gadd å kjøre han inn i hans egen bil - helst skulle jeg vel ha båret han inn i bilen og satt på han selen. Ok, uansett, jeg klager litt fordi hemoroidegrillen (som Simen så fint sier) var litt vel varm, da tidenes sjarmør sier;  ja, jeg syntes det luktet litt svidd bacon her. Gudskjelov klarte han å dukke unna når jeg slo etter hodet hans. Unnskyld meg, men der tråkket du så jævlig i salaten at du nettopp fikk en cherrytomat opp i rumpa. Nå skal jeg ikke henge meg opp i denne episoden, men den panikken jeg opplevde etterpå fikk meg til å tenke litt. Nå kommer jeg antakeligvis kommer til å slå opp telt ved tredemøllene på Spenst de neste ukene og stikke fingeren i halsen etter hver kebab (neidaa).
Så hvorfor er vi jenter så opptatt av utseende at det nærmest blir en besettelse? Før hver fest går jeg gjennom en prosess lenger enn et vondt år - bare fordi jeg vil se bra ut. Baconet skal stappes ned i hold in-strømper, ansiktet skal males på, puppene skal pushes, fake negler skal på og håret må bølges. Kan vi ikke bare hylle det naturlige? La kroppshåret gro og la sminken ligge - hvor deilig hadde ikke det vært (ja, det er like før jeg går ut og brenner bh'en min!)?
Nei, nå skal jeg ikke ta helt av. Poenget mitt er uansett at jeg, og alle andre jenter forsåvidt, må ta oss sammen. Vær deg selv - alltid. Og uansett hva noen sier så er du fin. (Og definitivt bra nok, om det skulle være noen tvil.)

Nei, nå skal jeg ned å spørre familien om de og har lyst på bacon. Det fikk jeg.

Skjerpings?

Jeg vet ikke om noen av dere har merket det, men jeg fjernet bad boy-innlegget mitt i stad. Hvorfor? Jo, søstera mi syntes det ble litt for heftig. Så da dro jeg hele leksa om ytringsfrihet og alt det der, men hun hadde for en gangs skyld et godt poeng (sorry, men det er sjeldent). Hvis ei frigjort berte på 15 år blir satt ut av det jeg skriver, hva med alle de andre da? Sånn som pappa for eksempel. Nå skriver du mye fælt på bloggen din, Lise. Jada. Det første jeg får lyst til svare er at han kan ta lang fart og drite i å lese den. Men han har et poeng - eller? Forhåpentligvis skjønner de fleste at det meste av det jeg skriver er relativt overdrevet, og at jeg ikke er så billig som jeg gir uttrykk for. Tro det eller ei, jeg er faktisk enda billigere (neidaaa). Kanskje jeg skal tone meg litt ned, og begynne å blogge om hvilken farge jeg har på sokkene i dag og om leverposteien jeg spiste til frokost var fersk?

Så alle mine tre lesere - hva synes dere?

Ps. Noen bør ringe politiet snart - jeg er i ferd med å kveste min tilbakestående bror med gitaren hans.

Gi meg en bad boy, plis?

Heretter kan dere kalle meg sutre-Guri på hverdagene og Rita i helgene. Man kan vel si at dette har blitt en blogg hvor jeg kan la min bitre og mannevonde personlighet få fritt spillerom. Jeg synes det er greit, men hvorfor folk gidder å lese om det er og forblir et mysterium. Jeg får åpnet hjertet mitt og tømt meg for masse dritt - som for det meste omhandler gutter. Kanskje jeg bare skal gjøre dette om til en temablogg?
Så da gjør vi et forsøk - dagens tema er bad boys. Disse deilige mannfolkene som har mindre mellom øra enn en utvaska mopp. Og som jeg har møtt så mange av i det siste. Jeg kan like godt innrømme det med en gang - jeg har en sykdom. Jeg-elsker-slemme-gutter-syndromet, som jeg liker å kalle det, kommer ofte snikende i helgene. Og ellers i uken også da. Så hva faen er greia? Gi meg en mann som antakeligvis har klamydia, sender meldinger med alt som ikke er av samme kjønn og som har flere venner i fengsel, enn utenfor. Jeg kjenner at jeg blir opphisset bare ved å skrive om det - tenk deg når jeg treffer de? Å, herre. Jeg vet at det er flere enn meg som sliter med dette problemet.
Hvorfor kan vi ikke bare gå for de snille guttene, som vi vet kommer til å behandle oss bra? Jo, såpass mye selvinnsikt har jeg - de er rett og slett for snille. Og snill betyr tøffel, og tøffel er kjedelig. Vi (les:jeg) vil heller såres dypt og hardt gang på gang, før vi kravler oss til neste konemishandler. Så hvordan skal jeg komme meg ut av denne onde sirkelen (som bad boyen håper blir en god trekant)? Først vil jeg komme med en oppfordring til guttene; hold dere til helvette unna meg. Jeg mener det. Og så - nei, da var det ikke mer. Bare hold dere unna meg.

Ok, reaksjoner får være reaksjoner. Synes ikke dette var så ille jeg, men så er jeg ganske herdet da.

Jeg er frelst

Jeg er tilbake. Jeg overlevde (såvidt) bussturen hjem - hadde det ikke vært for verdens snilleste Marius hadde de nok funnet meg død på do. Omkommet av kjedsomhet. Hadde uansett en knallhelg i Trondheim hos de fineste menneskene jeg vet om. Mer sliten enn noensinne dro jeg meg på jobb i dag tidlig.
Men dagens gladmelding - tror du ikke jeg har fått tilbake mobilen min? En liten telefon til vaktmesteren, og så stod han ved kontoret mitt med en klissblaut Clas Ohlson-jævel i hånda. Den hadde naturlig nok tatt kvelden, hadde jo liggi i råttent heisvann i fire dager. Men mine venner, simkortet var det ingenting i veien med. Halleluja - jeg tror KrF-folkene som var innom på jobben i dag hadde en påvirkning. Jeg tok i hvert fall ikke fyr når de var i nærheten. Det er jo et godt tegn.
Så gladmelding nummer to - jeg har kjøpt meg Iphone! Antakeligvis ga jeg altfor mye for den, siden det ikke var den nyeste modellen. Men, jenter, alle som har sett hvem som jobber i den butikken (skal ikke nevne navn, men alle med respekt for seg selv vet hvem jeg snakker om) hadde gjort som meg. Nemlig kjøpt alt han foreslo - hadde han spurt om jeg ville kjøpe den gamle Motorola-mobilen hans fra tredje klasse, ville jeg sikkert slått til på det og. Bare synd han er tre år yngre, men på en annen side hadde det ikke gjort meg noe å være milfen hans. Grr.

Sååå, dagens hendelser kort oppsummert. What's new, pussycats?

I love my purre

Gjett hvor jeg er? A) Pakistan, b) Trondheim eller c) Jokkmokk. Førstemann som gjetter riktig får et billig ligg. Ja, jeg er billig.
Ok, riktig svar er Trondheim. Og hvorfor er jeg der spør du? Fordi jeg hadde lyst - så derfor var jeg spontan og dro. Ja,  jeg, får-angst-når-jeg-ikke-har-full-kontroll-Lise, bestilte billett samme dag som jeg skulle dra. Jeg mistet til og med mobilen på torsdag (jeg mistet den under heisen, hvordan i helvette går det ann?!), men lot ikke det stoppe meg. Så mobilløs og utslitt satte jeg meg på Lavprisekspressen til T-town. Jeg har egentlig lovet meg selv å aldri sponse det drittselskapet igjen. Ingen vil vel egentlig betale for å ha fem nær-døden-opplevelser i løpet av en natt? Men jeg overlevde da natten, men unntak av noen episoder der jeg bråvåknet med tenna i setet foran meg. Digg.
Så nå koser jeg meg med verdens beste purrevenn - med innslag av Julie og Sophie. Det er verdt turen hit! Og etterpå tar vi en tur til de to altfor rare, random guttene vi møtte på byen i går. Han som hele tiden skulle se på neglene mine, selv om jeg prøvde å si at jeg biter og at de ikke er noe du kan runke til etterpå. Hvis det er din greie liksom.

Nå skal jeg kose meg enda litt mer med syndrompurra. Ha en fortreffelig lørdagskveld!

Lise gjør ting hun ikke kan

Da har jeg overlevd min andre hockeykamp. Ingen puck i hodet, ingen knekte neser og bare mindre frostskader (ok, innrømmer at jeg frøys så fælt på beina at jeg nesten ba fotografen bære meg). Men ellers kom jeg helskinnet fra det. Og vet dere hva, jenter? Hockey er egentlig ganske hot. Barske, svette menn som moser hverandre inn i vantet. Grr. At jeg ikke har funnet ut av dette før! Akk, så mange våte drømmer jeg har gått glipp av (neidaa, mamma). Greit nok, første kampen jeg så skjønte jeg ingenting. Hvorfor i helvette bytter de så ofte? Hvorfor er de så slemme mot hverandre? Hah, ung og dum.

Anyway, kampen er vunnet og saken levert. Done and done!

Lystløgner-Lise

Hei, jeg heter Lise og jeg er lystløgner. Yes, sir, you heard me. Forrige innlegg var en ondskapsfull smørje av løgner - jeg liker å lyve når jeg kjeder meg. Det nærmeste du kommer en sannhet i det innlegget der er haikeren - bare at det var jeg som stjal pengene hans, men lipglossen lot jeg være. Vet jo ikke hvor den munnen har vært.
Og du synes ditt innlegg er random, Carina?
Sååå.. Har jeg nevnt at jeg skal dumme meg fullstendig ut i morgen? Jepp, det stemmer. Skal dekke en hockeykamp! Og jeg som ikke kan noen regler (vet hva icing er, men er sikker på at det er flere av de hersens reglene). Denne gangen jeg huske sitteunderlag. Ikke hypp på å fryse like mye på visse steder som sist.

That's it.

Gjett hva..

.. som skjedde på vei til jobb i dag?
A) Jeg så meg selv i speilet, og holdt på å kjøre av veien?
B) Jeg tok med en haiker - som stjal lommeboken, lipglossen og lesebrillene mine?
C) Jeg forsov meg, og måtte derfor tørke håret ut av bilvinduet?

Måndagsbarn?

Mandag er min favorittdag. Det er så deilig når du nesten dør av trøtthet når vekkerklokka ringer, sovner med hodet i vasken når du pusser tennene og nesten kolliderer på vei til jobb. Vel fremme på jobb er du for trøtt til å reagere når folk hilser på deg, og øyelokkene dine lever sitt eget liv hele dagen. Digg. Nå er det ikke min egen mandag jeg beskriver selvfølgelig - jeg har bare fantastiske dager.
Nå datt jeg helt ut av det jeg egentlig skulle skrive om. Jeg har bestemt meg for å være et litt mindre bittert menneske. Dette blir for meg som det er for mamma å slutte å røyke. Tror jeg. For jeg liker å være negativ - det gir meg mye glede i hverdagen. Så gutter, ikke gi meg en grunn til å henge dere ut her. Det kan vi vel med en gang si at blir et umulig prosjekt. For dere gjør jo aldri noe riktig. Der var jeg negativ igjen gitt - det tok meg sånn cirka to minutter (inkludert tissepause).

Sånn ellers går jorda fortsatt rundt sola. Jeg bor fortsatt hjemme. Treningen har gått til helvette. Fuck it.


Meg klokken 06.45

Tips me!

Hvis du brenner inne med en god sak eller vet om et artig arrangement i Odalen eller Kongsvinger - let me know?

Jeg trenger det sårt.