For meg er vaner (som i bilen - de store, stygge) noe helt grusomt. Disse såkalte voldtektsbrakkene, som er store nok til å frakte tre familier. Tre bælfeite familier. For lite har jeg egentlig visst om menneskene som faktisk kjøper seg disse forferdelige kjøretøyene. Er det bare voldtektsmenn, eller finnes det også noenlunde normale mennesker som går til anskaffelse av en slik (helt normal kan man vel aldri bli om man kjører rundt i noe slikt)?
Så, jeg og Heidi var ute på vår vanlige karbohydratjakt, og stakk innom Jafs på Skarnes. Den lille sjappa var stappet med skinnvestbekledde, stinkende vanere. Ja, for gjett hva. Det har vært vantreff i Odalen i helgen. Så da satt vi der da. Høylytte var de alle mann. Noen av de manglet tenner. Andre manglet sko. Og de var definitivt ikke på rett sted. Helst burde de vært med i Slankekrigen sesong en, to og tre. Kanskje fire òg. Jeg fikk lyst til å rope at de måtte ta seg sammen. Er det derfor de kjøper seg en så stor bil? Fordi da er det ingen begrensning på hvor tykke de kan bli?
Da vi endelig hadde fått maten vår og gikk ut for å sette oss, ble vi forhørt av en av de skinnvestbekledde. "Hva spiser dere?" spør han med øynene på baguetten jeg har i hendene. "Marinert kyllingbaguett", svarer jeg spakt. Han følger opp med flere viktige spørsmål, før han får bestemt seg for hva han selv vil bestille. Det er viktig å virkelig kartlegge utvalget før man tar et så viktig valg. 150 gr. eller 190 gr.? Det er spørsmålet.
Så dette er altså noen av menneskene med lidenskap for vaner. La meg slippe å møte på de igjen. Noensinne.
Dating for dummies
En dårlig date er som dårlig sex. Det blir med den ene gangen (for de aller fleste i hvert fall). Tørrprat, pinlig stillhet, gjerrighet, manglende manerer and so on and so on. Hvis gutten følger opp med skrivefeil på meldinger er det garantert siste gang han ser meg. Jeg har selv vært på noen fryktelig dårlige dater; den siste dårlige daten viste seg likevel å få et ganske fint utfall. Anyhoe, jeg har laget en liten liste som kanskje kan være til hjelp om daten du er på får deg til å tørke fullstendig inn av kjedsomhet.
Drikk, drikk, drikk. Men ikke bli full, for all del. En øl eller tre løser opp stemningen. Kjipt er det derimot om man blir dritings, og fyren må bære deg hjem og holde håret ditt når morroa kommer opp igjen. Ting blir ikke fullt så alvorlige og kleine hvis man begynner kvelden med en øl.
Om fyren viser seg å være en jævla idiot, og ikke den smarte, kjekke sjarmøren han var på byen forrige helg, er det faktisk greit å ha en backup-plan. Jeg har selv sittet på do på en restaurant og sendt desperate meldinger til en venninne. Jeg holdt riktignok ut hele kvelden, men tilbudet var der. Om det er for ille, kan man jo bare si at man skal hjem og fôre hamsteret.
Slapp av. Det er faktisk ikke krise om det er litt stille iblant. To mennesker som ikke kjenner hverandre kan ikke forventes å ha noe å snakke om hele tiden. Ikke begynn med "joooda, neidaa, så deeet", med en gang det blir en liten pause. Selvfølgelig, om det har vært stille de siste ti minuttene er det definitivt noe feil. Hvis det er du som holder samtalen igang hele kvelden, prøv å holde kjeft i fem minutter og se hva som skjer.
Legg for guds skyld bort mobilen. Eller be han gjøre det. Det er lite som er så forvirrende som hvis daten din sitter med mobilen. Dårlige manerer eller bare en måte å få tiden til å gå? Uansett, det er fryktelig dårlig folkeskikk.
Gi han en sjanse til. Kanskje han var sykt sjenert? Kanskje han blir nervøs rundt jenter han liker? Det er mye som kan skape en dårlig date. Gi gutten en sjanse til.
Drikk, drikk, drikk. Men ikke bli full, for all del. En øl eller tre løser opp stemningen. Kjipt er det derimot om man blir dritings, og fyren må bære deg hjem og holde håret ditt når morroa kommer opp igjen. Ting blir ikke fullt så alvorlige og kleine hvis man begynner kvelden med en øl.
Om fyren viser seg å være en jævla idiot, og ikke den smarte, kjekke sjarmøren han var på byen forrige helg, er det faktisk greit å ha en backup-plan. Jeg har selv sittet på do på en restaurant og sendt desperate meldinger til en venninne. Jeg holdt riktignok ut hele kvelden, men tilbudet var der. Om det er for ille, kan man jo bare si at man skal hjem og fôre hamsteret.
Slapp av. Det er faktisk ikke krise om det er litt stille iblant. To mennesker som ikke kjenner hverandre kan ikke forventes å ha noe å snakke om hele tiden. Ikke begynn med "joooda, neidaa, så deeet", med en gang det blir en liten pause. Selvfølgelig, om det har vært stille de siste ti minuttene er det definitivt noe feil. Hvis det er du som holder samtalen igang hele kvelden, prøv å holde kjeft i fem minutter og se hva som skjer.
Legg for guds skyld bort mobilen. Eller be han gjøre det. Det er lite som er så forvirrende som hvis daten din sitter med mobilen. Dårlige manerer eller bare en måte å få tiden til å gå? Uansett, det er fryktelig dårlig folkeskikk.
Gi han en sjanse til. Kanskje han var sykt sjenert? Kanskje han blir nervøs rundt jenter han liker? Det er mye som kan skape en dårlig date. Gi gutten en sjanse til.
En vanlig natt på Oslo S
Jeg er et nervøst menneske. Jeg liker ikke at fremmede ser på meg. Jeg liker ikke å gå alene på kveldstid. Jeg tvilholder på vesken min som en gammel dame som har med seg hele pensjonen i kontanter. Jeg ser for meg de verst tenkelige situasjonene, og tviholder på de. I natt klokken 03.58 tok jeg bussen fra Torshov alene. Helt alene ute i Oslos gater på nattestid. Jeg var redd. Jeg forsøkte å få noen til å ville snakke med meg på telefonen, mens jeg la ut på denne fryktinngytende ferden i hovedstaden. Men neida. Hva slags venner har jeg egentlig?! De bryr seg tydeligvis ikke om jeg ender opp død i en bakgate på Grünerløkka.
Som jeg har nevnt tidligere (her for eksempel), så har jeg en tendens til å knytte vennskap med mennesker som ikke helt har de samme interessene som meg. Vel, jeg knytter ikke. De finner meg. Uansett hvor jeg måtte gjemme meg. Så i natt stod jeg altså nede utenfor Oslo S. Klokken 04.15. Og finner ut at stasjonen ikke åpner før om ett kvarter. Jeg var langt fra alene. Jeg (og de andre som ventet) fikk etter hvert besøk av minst ti narkomane. Plutselig var de overalt. Og jeg stod nærmest. Til slutt hadde jeg de nesten oppi bagen min. Lat som ingenting, lat som ingenting. Vær naturlig, tenkte jeg for meg selv, mens jeg holdt pusten. Ikke nok med det. På andre siden hadde jeg en gjøk som tydeligvis trodde alle ville høre hans versjon av sangen han hørte på. Nei, takk. Og i tillegg fløy det en random fyr og tvang folk til å ta han i hånden. Digg. Antibac, takk! Nei og nei. Sentrum om natten er intet sted for en uskyldig, liten pike fra Odalen.
Oh, I'm so pretty.
Som jeg har nevnt tidligere (her for eksempel), så har jeg en tendens til å knytte vennskap med mennesker som ikke helt har de samme interessene som meg. Vel, jeg knytter ikke. De finner meg. Uansett hvor jeg måtte gjemme meg. Så i natt stod jeg altså nede utenfor Oslo S. Klokken 04.15. Og finner ut at stasjonen ikke åpner før om ett kvarter. Jeg var langt fra alene. Jeg (og de andre som ventet) fikk etter hvert besøk av minst ti narkomane. Plutselig var de overalt. Og jeg stod nærmest. Til slutt hadde jeg de nesten oppi bagen min. Lat som ingenting, lat som ingenting. Vær naturlig, tenkte jeg for meg selv, mens jeg holdt pusten. Ikke nok med det. På andre siden hadde jeg en gjøk som tydeligvis trodde alle ville høre hans versjon av sangen han hørte på. Nei, takk. Og i tillegg fløy det en random fyr og tvang folk til å ta han i hånden. Digg. Antibac, takk! Nei og nei. Sentrum om natten er intet sted for en uskyldig, liten pike fra Odalen.
Oh, I'm so pretty.
Penger er papir
Helt siden jeg svei av 250 000 kroner på ett år, har jeg hatt problemer med å styre pengebruken min. Tror faktisk mamma og pappa liker meg litt mindre, bare på grunn av det skjebnesvangre året da jeg bare bodde hjemme og jobbet. Jeg begynner å spare neste uke. Til slutt hadde jeg brukt opp alle pengene mine på sminke, blader og øredobber fra Gina Tricot. Så fint da, sier kanskje du. Ja, det skal jeg fortelle deg at det var. Men når jeg ser tilbake på forbruket mitt i dag, er det med en rimelig bitter smak i munnen. For de pengene kunne jeg reist jorda rundt, eller jeg kunne betalt i hvert fall et av årene på NKF. I stedet satt jeg igjen med en imponerende velutstyrt toalettmappe. Det er jo vel og bra det, men strengt tatt ikke nødvendig.
I dag, nesten to år senere, må jeg innrømme at jeg ikke har helt kontroll. Jeg kan ikke forstå hvordan folk faktisk klarer å spare penger. Sette til side penger hver måned. Være fornuftig. Jeg hater å være fornuftig. Fornuftig er kjedelig. Og kjedelig er ikke bra. Jeg føler at pengene fysisk renner gjennom fingrene mine. Og det er ingenting jeg kan gjøre for å stoppe det. Det er som om bankkortet mitt lever sitt eget liv, og dør uten nærkontakt med en bankterminal. Use to survive. Å bruke penger er avhengighetsskapende. Og jeg er definitivt avhengig.
Penger er papir. Papir er skog. Og skog er det mye av.
I dag, nesten to år senere, må jeg innrømme at jeg ikke har helt kontroll. Jeg kan ikke forstå hvordan folk faktisk klarer å spare penger. Sette til side penger hver måned. Være fornuftig. Jeg hater å være fornuftig. Fornuftig er kjedelig. Og kjedelig er ikke bra. Jeg føler at pengene fysisk renner gjennom fingrene mine. Og det er ingenting jeg kan gjøre for å stoppe det. Det er som om bankkortet mitt lever sitt eget liv, og dør uten nærkontakt med en bankterminal. Use to survive. Å bruke penger er avhengighetsskapende. Og jeg er definitivt avhengig.
Penger er papir. Papir er skog. Og skog er det mye av.
29 dager igjen. Om under en måned flytter jeg til Australia. Nærmere bestemt Melbourne. I Australia. Jeg merker at jeg ikke kommer til å tro det før jeg sitter på flyet nedover. Og gråter mine salte tårer fordi jeg ikke kommer til å se verdens beste venner på ett år. Og mamma og pappa. Og Meisebolla. Og han. Livet er hardt, men likevel så fint.
Og når vi snakker om tårevåte avskjeder - det var hardere enn hardest å si farvel til mine kjære venner i Oslo. Til mine gode følgesvenner gjennom sene kvelder i parken; jeg vil savne dere. Så fort anledningen byr seg skal jeg kjøpe meg en sånn stor plastflaske med øl og ta en skål for dere. Mens jeg skriker "you motherfucker!". Bare for gode, gamle tiders skyld.
Så i natt forlot jeg Bogstadveien 52B med tungt hjerte. Og nå er jeg tilbake i Odalen igjen. Riktignok bare for noen dager. Jeg kom hjem til noe helt annet enn det jeg forlot for to uker siden. Det var ørret i badestampen, pyntedam med en stakkars gullfisk i og Paradise Hotell-lys i bassenget. Tør (og vil definitivt ikke) tenke på hva som har (og vil) foregå der.
Nå kaller mappeeksamen igjen.
Og når vi snakker om tårevåte avskjeder - det var hardere enn hardest å si farvel til mine kjære venner i Oslo. Til mine gode følgesvenner gjennom sene kvelder i parken; jeg vil savne dere. Så fort anledningen byr seg skal jeg kjøpe meg en sånn stor plastflaske med øl og ta en skål for dere. Mens jeg skriker "you motherfucker!". Bare for gode, gamle tiders skyld.
Så i natt forlot jeg Bogstadveien 52B med tungt hjerte. Og nå er jeg tilbake i Odalen igjen. Riktignok bare for noen dager. Jeg kom hjem til noe helt annet enn det jeg forlot for to uker siden. Det var ørret i badestampen, pyntedam med en stakkars gullfisk i og Paradise Hotell-lys i bassenget. Tør (og vil definitivt ikke) tenke på hva som har (og vil) foregå der.
Nå kaller mappeeksamen igjen.
