29 dager igjen. Om under en måned flytter jeg til Australia. Nærmere bestemt Melbourne. I Australia. Jeg merker at jeg ikke kommer til å tro det før jeg sitter på flyet nedover. Og gråter mine salte tårer fordi jeg ikke kommer til å se verdens beste venner på ett år. Og mamma og pappa. Og Meisebolla. Og han. Livet er hardt, men likevel så fint.

Og når vi snakker om tårevåte avskjeder - det var hardere enn hardest å si farvel til mine kjære venner i Oslo. Til mine gode følgesvenner gjennom sene kvelder i parken; jeg vil savne dere. Så fort anledningen byr seg skal jeg kjøpe meg en sånn stor plastflaske med øl og ta en skål for dere. Mens jeg skriker "you motherfucker!". Bare for gode, gamle tiders skyld.

Så i natt forlot jeg Bogstadveien 52B med tungt hjerte. Og nå er jeg tilbake i Odalen igjen. Riktignok bare for noen dager. Jeg kom hjem til noe helt annet enn det jeg forlot for to uker siden. Det var ørret i badestampen, pyntedam med en stakkars gullfisk i og Paradise Hotell-lys i bassenget. Tør (og vil definitivt ikke) tenke på hva som har (og vil) foregå der.

Nå kaller mappeeksamen igjen.

2 kommentarer:

Carina said...

Jeg liker å tro at jeg er ev av de verdens beste vennene dine som du skal gråte salte tårer for! Og jeg kommer til å gråte mine salte tårer over deg også ;) Men husk at det er verdt det!!!

Merete said...

Og vi som snakket om deg på styremøtet i går, om du kanskje var klar for håndballspill igjen. Jeg hadde helt glemt Australia-planene dine. Bare du fortsetter å blogge, er jeg fornøyd...

Post a Comment