Penger er papir

Helt siden jeg svei av 250 000 kroner på ett år, har jeg hatt problemer med å styre pengebruken min. Tror faktisk mamma og pappa liker meg litt mindre, bare på grunn av det skjebnesvangre året da jeg bare bodde hjemme og jobbet. Jeg begynner å spare neste uke. Til slutt hadde jeg brukt opp alle pengene mine på sminke, blader og øredobber fra Gina Tricot. Så fint da, sier kanskje du. Ja, det skal jeg fortelle deg at det var. Men når jeg ser tilbake på forbruket mitt i dag, er det med en rimelig bitter smak i munnen. For de pengene kunne jeg reist jorda rundt, eller jeg kunne betalt i hvert fall et av årene på NKF. I stedet satt jeg igjen med en imponerende  velutstyrt toalettmappe. Det er jo vel og bra det, men strengt tatt ikke nødvendig.

I dag, nesten to år senere, må jeg innrømme at jeg ikke har helt kontroll. Jeg kan ikke forstå hvordan folk faktisk klarer å spare penger. Sette til side penger hver måned. Være fornuftig. Jeg hater å være fornuftig. Fornuftig er kjedelig. Og kjedelig er ikke bra. Jeg føler at pengene fysisk renner gjennom fingrene mine. Og det er ingenting jeg kan gjøre for å stoppe det. Det er som om bankkortet mitt lever sitt eget liv, og dør uten nærkontakt med en bankterminal. Use to survive. Å bruke penger er avhengighetsskapende. Og jeg er definitivt avhengig.


Penger er papir. Papir er skog. Og skog er det mye av.