Nær-ran-opplevelse

I dag var antakeligvis jeg og Ina sekunder fra å bli ranet. En tydelig påvirket mann stoppet oss i en sidegate da vi var på vei til trening (ja, jeg er flink nå skjønner du).
- Hei. Vet dere hvor blablabla.. hospits ligger? Jeg var der i 1982. Det lå enten på den, denne eller andre siden, sier mannen og peker på nabobygningen.
Vel, for det første; hva med å gå rundt bygningen og se da, mann? Du finner fort ut av det. For det andre; det er snart 30 år siden! Jesus. Ina kommer selvfølgelig med en glup kommentar, etterfulgt av min nervøse fnising.
- Vi var ikke født i 1982 vi.
- Det var ikke ment som en vits da!, svarer mannen fornærmet.
På dette tidpunktet er vi på god vei vekk fra mannen og ti sekunder senere løper vi. Begge ventet vel på at han skulle dra opp en kniv eller noe annet skummelt. Sjakktrekk å rane to studenter - alt jeg har i lommeboken nå er fem svenske kroner. Mulig vi overdramatiserte denne hendelsen, men skummelt var det anyway.

Jaa, sånn ellers har jeg kommet inn i Autralia. Jippi.

3 kommentarer:

Ingvild said...

Haha! Jeg hadde spytta på han og sagt et høylydt; ÆSJ! Etterfulgt av en jævla rask spurt til nærmeste politistasjon. Men uansett, gratulerer! Jeg kommer på besøk!

Ina said...

Haha, han var skiiitskummel da! Herregud, makan til ustabil fyr! Også så sinna.... Nei, fra nå av skal jeg ha med en søt, liten mini-batong i treningsveska... :)

Unknown said...

Vi bodde ved noen slike som satte seg på ringeklokka ute mot gata ved jevne mellomrom. Det hospitset har det siden vært flere drap... Torshov heter det visst.

Ha en fin dag - nettguru Per-Erik og jeg fant bloggen din. Så nå følger vi med på det glamorøse Oslo-livet. Vi savner deg, vettu! :D

Post a Comment