Spooning always leads to forking

Ok. Jeg kan ha sagt at jeg vil være med på Paradise Hotel. Jeg tar det tilbake. Jeg tar det så jævlig tilbake. Det er ikke verdt det. Selvfølgelig, jeg ville vel for første gang i livet vært den skarpeste kniven, istedet for den skjeen jeg bruker å være. Men, herregud. Denne gangen må jeg si meg enig med Ingvild - dumme, dumme dåser. Tenk litt lenger enn en måned fram i tid. Du puler på tv. "Jævlig kult", tenker du -kanskje ikke fullt så kult for bestemoren din som må se sitt uskyldige barnebarn bli tatt i ulike posisjoner. Når du jobber som gjeldsrådgiver (uansett, hva i helvette er det for et yrke?), er det kanskje ikke så lurt å drikke seg dritings første kvelden. Herregud, hold deg unna gjeldsoppgjøret mitt i hvert fall. Men, på en annen side, hva er det å arve? Neida, pappa. Jeg gleder meg til å arve ullunderbuksene dine. I dag fikk jeg lyst til å slå av tven i skam. Og jeg føler på meg at det ikke blir noe bedre framover med tanke på at dette var episode to.
Ah, dumb hoes.
Såå, merker at dramnivået har sunket betraktelig nå. Det er jo deilig. Samtidig så betyr det at jeg har mindre å skrive om. Mindre saftige detaljer om udugelige gutter og deres idiotiske forsøk på noe jeg ikke helt har funnet ut hva er enda.