Det er ikke alltid bare, bare å bo så langt unna foreldre og venner hjemme i Norge. Selv om jeg har det knall og livet er stort sett en lek (kanskje ikke i dag - tidenes verste fyllesyke!), er det visse situasjoner det er vanskelig å takle på egenhånd. Som for eksempel når et av menneskene man deler hus med er mentalt syk. Jeg har aldri møtt noen som med denne oppførselen tidligere. Rettelse - jeg har aldri delt hus med noen som henne.
Joda, jeg har delt leilighet med noen ustabile folk før, men jeg har aldri vært bekymret for at de skal gjøre meg noe. Men denne gangen er det annerledes. Jeg og Nathalie har havnet oppi et virvar av konspirasjonstanker og en slags syk form for oppdiktet kjærlighetssorg. Her har vi befunnet oss i fire måneder nå. Og det blir stadig verre. For ikke bare bor vi med henne, vi fungerer for øyeblikket som psykologene hennes. Og soverommet fungerer som kontor. Hun er innom titt og ofte - gjerne rett før leggetid. Og for to dager siden fortalte hun at hun har tatt medisiner for aggressiv og voldelig oppførsel, men at hun nå har sluttet å ta disse.
Jeg er bekymret. Antakeligvis er hun harmløs, det er jo mange i samme situasjon som henne som aldri har skadet noen, men hva om hun er unntaket? Jeg har ikke lyst til å bli og finne det ut. Vi flytter ut om litt under en måned. Vi har ikke lås på døra. Jeg vil til mamma'n min. I dag tidlig våknet vi av skrik fra andre etasje. Så da lå vi der da - jeg var helt sikker på at hun hvert øyeblikk skulle komme inn døra.
JEG VIL TIL MAMMA'N MIN..
Confessions in the night part 2
Jeg har jo allerede fortalt dere litt om Melbourne - og jeg skjønner at det er litt begrenset hvor morsomt det er å høre om denne fantastiske, varme, spennende, mystiske og eksotiske byen.
Dette innlegget er herved dedikert til min kjære mor, som en ivrig leser av bloggen (og som også er grunnen til at jeg skriver det på norsk), og fordi jeg har vært dårlig til å ringe i det siste. Så her har du noen 'morsomme' fakta om Melbourne. Føler at disse faller innenfor ditt interessefelt....
- 90 tonn hundebæsj etterlates i byens gater hver satans dag. Det er mye bæsj det.
- Luna Park i St.Kilda er verdens eldste fornøyelsespark med private eiere. Gjett hvem som aldri skal dit.
- Trikkenettverket i Melbourne er det største utenfor Europa, og verdens fjerde største.
- Uttrykket 'call girl', et annet ord for hore/prostituert/ludder/skjøge (yeah, you get the point), ble først brukt i Melbs.
- Det er forbudt å utføre uautorisert regndans (av Rain making Control Act 1966). Jaha..
- Det er også forbudt å kjøre hund/geit og kjerre in public. Kjekt å vite om man plutselig en dag skulle få akutt lyst til å spenne fuglehunden for kjerra og ta seg en tur til byen.
Så et bilde av din pliktoppfyllende datter før hennes første dag som catering assistant.
Jeg har også et veldig sunt og variert kosthold. Null godteri, null alkohol.
Stolt mor nå tenker jeg... Som du ser på bildet så er det faktisk mulig å ha det gøy uten alkohol.
Sånn ellers så har jeg fått ytterligere to følgere på bloglovin. Det må være en feil.
Dette innlegget er herved dedikert til min kjære mor, som en ivrig leser av bloggen (og som også er grunnen til at jeg skriver det på norsk), og fordi jeg har vært dårlig til å ringe i det siste. Så her har du noen 'morsomme' fakta om Melbourne. Føler at disse faller innenfor ditt interessefelt....
- 90 tonn hundebæsj etterlates i byens gater hver satans dag. Det er mye bæsj det.
- Luna Park i St.Kilda er verdens eldste fornøyelsespark med private eiere. Gjett hvem som aldri skal dit.
- Trikkenettverket i Melbourne er det største utenfor Europa, og verdens fjerde største.
- Uttrykket 'call girl', et annet ord for hore/prostituert/ludder/skjøge (yeah, you get the point), ble først brukt i Melbs.
- Det er forbudt å utføre uautorisert regndans (av Rain making Control Act 1966). Jaha..
- Det er også forbudt å kjøre hund/geit og kjerre in public. Kjekt å vite om man plutselig en dag skulle få akutt lyst til å spenne fuglehunden for kjerra og ta seg en tur til byen.
Så et bilde av din pliktoppfyllende datter før hennes første dag som catering assistant.
Stolt mor nå tenker jeg... Som du ser på bildet så er det faktisk mulig å ha det gøy uten alkohol.
Sånn ellers så har jeg fått ytterligere to følgere på bloglovin. Det må være en feil.
Confessions in the night
Sjelden en god idé å blogge når klokken begynner å nærme seg to på natten. Men jeg er lys våken. Hvorfor spør du? Fordi det akkurat landet en edderkopp på armen min. Jeg hadde mest lyst til å skrike, rive av meg alle klærne og sette i gang en rengjøringsaksjon så stor at det hadde gjort min kjære mor meget stolt. Men i og med at samboeren ligger fredfylt å sover noen få meter unna, ble det istedet rolig, men langt fra kontrollert, hopping i senga. I mørket. Med en australsk edderkopp (ukjent akkurat hva slags type det var) på frifot.
Som tidligere nevnt har jeg vært på en slags jobbjakt den siste uka. Har vel kanskje ikke blitt så mye jakt, men mer en avslappet surfing på nettet etter ledige stillinger. Så dukket det opp en jobb. Og for en jobb det var. Jeg skulle overbevise folk til å få seg kredittkort.. Og jeg skulle få betalt for antall bestillinger jeg klarte å få inn. Dødfødt spør du meg. Så en smule deprimerte gikk vi hjem fra opplæringen (og tenkte vel strengt tatt at vi måtte prostituere oss for å få reist denne sommeren), da vi plutselig ser at cateringfirmaet i gata vår trenger folk. Hooray! Så nå er vi cateringsassistenter.
Til informasjon så har jeg siden sist fått meg en ny guttevenn. Funker like bra hver gang, det. Hvem trenger gutter uansett..
Ellers så fortalte vår mentalt ustabile samboer meg at hun tror regjeringen i hjemlandet har vært med på å manipulere et australsk sykehus til å injisere noe (uvisst hva!) i henne som har ødelagt sexlivet hennes. Som antakeligvis i utgangspunktet var ikke-eksisterende uansett. Det skal bli godt å flytte til en ny leilighet - med forhåpentligvis kun normale mennesker.
Skulle gjerne lagt med noen bilder, men siden alt har bestemt seg for å streike er dere stuck med denne dritteksten i stedet. Heldige jævler.
Som tidligere nevnt har jeg vært på en slags jobbjakt den siste uka. Har vel kanskje ikke blitt så mye jakt, men mer en avslappet surfing på nettet etter ledige stillinger. Så dukket det opp en jobb. Og for en jobb det var. Jeg skulle overbevise folk til å få seg kredittkort.. Og jeg skulle få betalt for antall bestillinger jeg klarte å få inn. Dødfødt spør du meg. Så en smule deprimerte gikk vi hjem fra opplæringen (og tenkte vel strengt tatt at vi måtte prostituere oss for å få reist denne sommeren), da vi plutselig ser at cateringfirmaet i gata vår trenger folk. Hooray! Så nå er vi cateringsassistenter.
Til informasjon så har jeg siden sist fått meg en ny guttevenn. Funker like bra hver gang, det. Hvem trenger gutter uansett..
Ellers så fortalte vår mentalt ustabile samboer meg at hun tror regjeringen i hjemlandet har vært med på å manipulere et australsk sykehus til å injisere noe (uvisst hva!) i henne som har ødelagt sexlivet hennes. Som antakeligvis i utgangspunktet var ikke-eksisterende uansett. Det skal bli godt å flytte til en ny leilighet - med forhåpentligvis kun normale mennesker.
Skulle gjerne lagt med noen bilder, men siden alt har bestemt seg for å streike er dere stuck med denne dritteksten i stedet. Heldige jævler.
Jeg elsker Melbourne
En av tingene jeg elsker aller mest ved Melbourne er utelivet. Etter å ha bodd i både Trondheim og Oslo har jeg fått erfare norske nattklubber på både godt og vondt. Og Kongsvinger, da. Det aller verste av det verste.
Skulle du noen gang ta turen til Melbourne (definitivt noe du bør føye til på lista over ting du skal gjøre før du tar kvelden!), er det noen utesteder du bare må besøke. Med mindre du runder 40 før du får somlet deg hit. Da er kanskje en tur på Crown Casino noe for deg. God blanding av svette fyrer i dress, og like svette gamle par i matchende joggedress.
Såå.. I løpet av fire måneder har vi såklart fått noen favoritter. Rooftop i Curtin House er kanskje der vi 'henger' (evt. ligger, faller, danser) mest. Nydelig på varme sommerkvelder - med en Asahi i hånda og utsikt over til den überheite bartend.. nei, den fantastiske byen. Julia og Angus Stone over høyttalerne. Alle er glade og godfulle. Da er livet herlig!
Noen ganger er et glass Asahi alt ei jente trenger.
Så er det Carlton Club da. Ikke mitt favorittsted, men samboeren trives av en eller annen grunn godt der. Kan ha noe med sjiraffen og alt det andre rare de har til utstilling. Mørkt og rødt. Alle er 'artister' av et eller annet slag. "Jasså, du er skuespiller sier du? Jaha. Så du har spilt i en film sier du? Jaha. Statist i "Tomorrow, when the war begins" sier du? Jaha. Aldri hørt om." Blablabla. Så finner jeg opp en eller annen historie om hvor flink jeg er til å synge, men at jeg ikke har holdt en konsert siden sommeren 2007. Året jeg forlot Kulturskolen, og bidro en siste gang i Milepelen kulturhus i Nord-Odal. Sangen jeg hadde valgt for anledningen var "Hallelujah", og brannalarmen gikk midt i min nervøse framføring. Ja, du kan lol'e nå, Nathalie.
3 x Rita på Carlton. Legg merke til det smakfulle interiøret.
Det er kun én negativ ting å si om utestedene i Melbourne. De er alle godt skjult i bakgater og skiltløse bygninger. Tungvint. Men egentlig ikke noe stress så lenge du kjenner en lokal aussie eller to.
Ja, da har jeg endelig truffet min første kenguru. All entusiasmen til tross - de er ganske kjedelige. Og antakeligvis ganske kje av å tilbringe livet i en falleferdig barnepark. Ta det med ro fugler. You're still my number one! <3 Selv om to av dere beit meg på torsdag.. Not cool, bro.
Håper alt er bra med dere søte små hjemme i kalde Norge (hæ!).
Psssst.. Jeg er en elendig blogger. Det kan vi vel konstantere en gang for alle. Men likevel har jeg fått enda en følger på Bloglovin'. Da var det glede i heimen, ja! Hurramegrundt. And all that jazz.
Skulle du noen gang ta turen til Melbourne (definitivt noe du bør føye til på lista over ting du skal gjøre før du tar kvelden!), er det noen utesteder du bare må besøke. Med mindre du runder 40 før du får somlet deg hit. Da er kanskje en tur på Crown Casino noe for deg. God blanding av svette fyrer i dress, og like svette gamle par i matchende joggedress.
Såå.. I løpet av fire måneder har vi såklart fått noen favoritter. Rooftop i Curtin House er kanskje der vi 'henger' (evt. ligger, faller, danser) mest. Nydelig på varme sommerkvelder - med en Asahi i hånda og utsikt over til den überheite bartend.. nei, den fantastiske byen. Julia og Angus Stone over høyttalerne. Alle er glade og godfulle. Da er livet herlig!
Noen ganger er et glass Asahi alt ei jente trenger.
Så er det Carlton Club da. Ikke mitt favorittsted, men samboeren trives av en eller annen grunn godt der. Kan ha noe med sjiraffen og alt det andre rare de har til utstilling. Mørkt og rødt. Alle er 'artister' av et eller annet slag. "Jasså, du er skuespiller sier du? Jaha. Så du har spilt i en film sier du? Jaha. Statist i "Tomorrow, when the war begins" sier du? Jaha. Aldri hørt om." Blablabla. Så finner jeg opp en eller annen historie om hvor flink jeg er til å synge, men at jeg ikke har holdt en konsert siden sommeren 2007. Året jeg forlot Kulturskolen, og bidro en siste gang i Milepelen kulturhus i Nord-Odal. Sangen jeg hadde valgt for anledningen var "Hallelujah", og brannalarmen gikk midt i min nervøse framføring. Ja, du kan lol'e nå, Nathalie.
3 x Rita på Carlton. Legg merke til det smakfulle interiøret.
Det er kun én negativ ting å si om utestedene i Melbourne. De er alle godt skjult i bakgater og skiltløse bygninger. Tungvint. Men egentlig ikke noe stress så lenge du kjenner en lokal aussie eller to.
Ja, da har jeg endelig truffet min første kenguru. All entusiasmen til tross - de er ganske kjedelige. Og antakeligvis ganske kje av å tilbringe livet i en falleferdig barnepark. Ta det med ro fugler. You're still my number one! <3 Selv om to av dere beit meg på torsdag.. Not cool, bro.
Håper alt er bra med dere søte små hjemme i kalde Norge (hæ!).
Psssst.. Jeg er en elendig blogger. Det kan vi vel konstantere en gang for alle. Men likevel har jeg fått enda en følger på Bloglovin'. Da var det glede i heimen, ja! Hurramegrundt. And all that jazz.
Lazy days
Det er vanskelig å holde styr på dagene. Svusj, sa det og snart er vi halvveis i november. Det er rundt tre uker siden vi fikk sommerferie (tror jeg!), og dagene har gått med til svært ufornuftige ting. Sånn som å bli smertefullt solbrent og drikke øl. Da vi fortsatt satt med nesa i bøkene og drømte om sommer og sol, lovte vi oss selv en ting; når sommerferien kom skulle vi se alt det spennende Melbourne har å tilby. Hvis det er en ting vi har hatt nesa i de siste ukene, så er det ølglass. Personlig liker jeg bunnen best, og jobber hardt for å nå den hver gang. Men så blir man jo litt trist og - for når man ser bunnen så betyr jo det at glasset er tomt.
Sånn ellers kan jeg meddele at jeg har sett verdens mest freaky fugl. Ta en titt på denne jævelen.
Kaller den bare 'dinosaurfuglen', jeg. Stygg som juling. Slem er den og. På lørdag var jeg vitne til at en av de forsøkte å ta livet av en andunge. Traumatisk.
Sakte, men sikkert, stiger temperaturen, og solen er oftere på besøk. Det er deilig. Snart sitter vi svette og glade i en bobil på vei ut på eventyr. Men før den tid må vi finne oss en jobb. For øl er ikke billig her heller desverre. Men det årne' sæ.
Så litt pics.
Nathalie, Siri og jeg på Mebourne Cup Day. Dagen da alle pynter seg, spiller på hester og blir usaklig drita.
Why hello there!
Hot.
Sånn ellers kan jeg meddele at jeg har sett verdens mest freaky fugl. Ta en titt på denne jævelen.
Kaller den bare 'dinosaurfuglen', jeg. Stygg som juling. Slem er den og. På lørdag var jeg vitne til at en av de forsøkte å ta livet av en andunge. Traumatisk.
Sakte, men sikkert, stiger temperaturen, og solen er oftere på besøk. Det er deilig. Snart sitter vi svette og glade i en bobil på vei ut på eventyr. Men før den tid må vi finne oss en jobb. For øl er ikke billig her heller desverre. Men det årne' sæ.
Så litt pics.
Nathalie, Siri og jeg på Mebourne Cup Day. Dagen da alle pynter seg, spiller på hester og blir usaklig drita.
Why hello there!
Hot.
Med slitne dreads og et, om mulig, enda mer slitent blikk, finner hun seg et sete langt bak i trikken. Røde, såre kviser er strødd over den vinterbleke huden. De blålilla ringene under øynene skaper en lite smigrende fargekontrast i det unge ansiktet. Resten av ansiktet er gjennomhullet. Nese, leppe, øreflipp. Jeg må kjempe imot lysten til å stikke fingeren gjennom tunellen hun har i øret. Jeg lurer på om det gjør vondt. Og hvordan øret vil se ut om ti år. Om hun blir så gammel. Arrene på armene hennes vitner om et annet ønske. Den røde genseren med de svarte dødningshodene er like hullete som ansiktet. Hun er utilpass i den tynne, knokete kroppen. De mørke øynene søker gulvet. Gransker føttene til menneskene som kommer på og går av. Sine egne føtter har hun gjemt i svarte militærstøvler, som helt tydelig er noen nummer for store.
Hun får sitte alene. De dresskledde står. Mødrene med barnevogn søker ly fremme ved sjåføren. Hun sitter alene. Helt til en gammel, spe dame setter seg i setet ved siden av henne. Mens andre eldre heller ville stått og risikert både hofte og armer fremfor å sette seg ved henne, setter den gamle seg tett inntil. Damen med det korte, lilla stålullformede håret lar armene hvile på de skjøre lårene. Hun har to forskjellige sko, et trist blikk og en pose med tomflasker.
Slik sitter de. Tett som to dompaper på en kald vinterdag. Begge like fortapte i en by som aldri hviler. En by der det er litt for lett å forsvinne i mengden.
Hun får sitte alene. De dresskledde står. Mødrene med barnevogn søker ly fremme ved sjåføren. Hun sitter alene. Helt til en gammel, spe dame setter seg i setet ved siden av henne. Mens andre eldre heller ville stått og risikert både hofte og armer fremfor å sette seg ved henne, setter den gamle seg tett inntil. Damen med det korte, lilla stålullformede håret lar armene hvile på de skjøre lårene. Hun har to forskjellige sko, et trist blikk og en pose med tomflasker.
Slik sitter de. Tett som to dompaper på en kald vinterdag. Begge like fortapte i en by som aldri hviler. En by der det er litt for lett å forsvinne i mengden.
