Jeg elsker Melbourne

En av tingene jeg elsker aller mest ved Melbourne er utelivet. Etter å ha bodd i både Trondheim og Oslo har jeg fått erfare norske nattklubber på både godt og vondt. Og Kongsvinger, da. Det aller verste av det verste.

Skulle du noen gang ta turen til Melbourne (definitivt noe du bør føye til på lista over ting du skal gjøre før du tar kvelden!), er det noen utesteder du bare må besøke. Med mindre du runder 40 før du får somlet deg hit. Da er kanskje en tur på Crown Casino noe for deg. God blanding av svette fyrer i dress, og like svette gamle par i matchende joggedress.

Såå.. I løpet av fire måneder har vi såklart fått noen favoritter. Rooftop i Curtin House er kanskje der vi 'henger' (evt. ligger, faller, danser) mest. Nydelig på varme sommerkvelder - med en Asahi i hånda og utsikt over til den überheite bartend.. nei, den fantastiske byen. Julia og Angus Stone over høyttalerne. Alle er glade og godfulle. Da er livet herlig!




















Noen ganger er et glass Asahi alt ei jente trenger.

Så er det Carlton Club da. Ikke mitt favorittsted, men samboeren trives av en eller annen grunn godt der. Kan ha noe med sjiraffen og alt det andre rare de har til utstilling. Mørkt og rødt. Alle er 'artister' av et eller annet slag. "Jasså, du er skuespiller sier du? Jaha. Så du har spilt i en film sier du? Jaha. Statist i "Tomorrow, when the war begins" sier du? Jaha. Aldri hørt om." Blablabla. Så finner jeg opp en eller annen historie om hvor flink jeg er til å synge, men at jeg ikke har holdt en konsert siden sommeren 2007. Året jeg forlot Kulturskolen, og bidro en siste gang i Milepelen kulturhus i Nord-Odal. Sangen jeg hadde valgt for anledningen var "Hallelujah", og brannalarmen gikk midt i min nervøse framføring. Ja, du kan lol'e nå, Nathalie.














 3 x Rita på Carlton. Legg merke til det smakfulle interiøret.

Det er kun én negativ ting å si om utestedene i Melbourne. De er alle godt skjult i bakgater og skiltløse bygninger. Tungvint. Men egentlig ikke noe stress så lenge du kjenner en lokal aussie eller to.























Ja, da har jeg endelig truffet min første kenguru. All entusiasmen til tross - de er ganske kjedelige. Og antakeligvis ganske kje av å tilbringe livet i en falleferdig barnepark. Ta det med ro fugler. You're still my number one! <3 Selv om to av dere beit meg på torsdag.. Not cool, bro. 


Håper alt er bra med dere søte små hjemme i kalde Norge (hæ!).

Psssst.. Jeg er en elendig blogger. Det kan vi vel konstantere en gang for alle. Men likevel har jeg fått enda en følger på Bloglovin'. Da var det glede i heimen, ja! Hurramegrundt. And all that jazz.

0 kommentarer:

Post a Comment