Under overflaten

Hun kjemper mot kreftene som vil dra henne under. Gisper etter luft de få gangene hun får hodet over overflaten. Iskald. Livredd. Hun vet hva som snart vil skje. Det kalde, våte vil igjen fylle lungene hennes. Sakte vil hun gi opp. Stille vil hun flyte på overflaten i sine siste minutter. Ironisk nok vil hun gjøre det alle har beskyldt henne for hele livet. Å seile med. Oppnå alt ufortjent. Men hadde de bare visst bedre. Hun kjenner de knokete, stive fingrene gripe henne bestemt rundt anklene nå. Det er hennes tur. De er klare til å ta henne med ned i dypet. Langt der nede. Der ingenting kan leve. Klar til å forlate alt det kjente og kjære, lar hun seg forføre. Sjarmert av det livløse som venter. Overrasket over den grusomme skjønnheten. I løpet av et skjørt øyeblikk er hun ikke mer.