livet er nydelig som vær når det er nydelig vær

Snart er moroa over. I fire og en halv måned har vi gjort akkurat det vi har hatt lyst til, men som man sier - ingenting varer evig, heller ikke sommerferie. Det er høst i lufta. I går hadde vi kanskje det som var denne sommerens siste ordentlig varme dag. Nå går det vel bare en vei, og det er mot vinter og stadig synkende temperaturer. Men når jeg ser tilbake på de siste månedene er det med et stort og fyllesykt smil. Det har uten tvil vært de beste månedene i mitt liv, og jeg angrer absolutt ikke (nå blir jeg svært så sentimental her jeg sitter..) på at jeg har brukt opp hele det dustete studielånet mitt.

Melbourne befinner seg i staten Victoria, den lille oransje flekken helt nederst til høyre på kartet. Ikke bare huser denne staten den beste byen i verden, den er også hjemmet til en av verdens farligste slanger. Så vet dere det. I desember kjørte vi opp hele kysten, gjennom New South Wales og opp til Queensland. Da vi kom hjem blakke og fornøyde i januar, drev vi dank noen uker (og fikk oss et nytt hjem, da!) og forrige uke la vi ut på enda en road trip. Denne gangen kjørte vi andre veien, langs kysten og gjennom South Australia. Rart å tenke på hvor store variasjoner det er i det landet her (det føles litt rart å tenke generelt, egentlig). På en dag kan man se kyst, rikt dyreliv (vi har sett ville koalaer, kengeruer, emuer, pelikaner, pingviner og megaedderkopper), og så er det plutselig så tørt at det fare for skogbrann bare man fjerter.


Uansett.. Nå er jeg tilbake i gode, gamle Melbourne. Om en ukes tid begynner skolen, og hverdagen kommer til å treffe meg som en gresshoppe mot en trailer. Faen. Så var det dette med penger, da. Får håpe jeg får litt igjen for all den gode karmaen jeg har bygget opp i det siste.

Så noen bilder fra turen til Adelaide..  Og ja, vi står i et tre.