du og jeg og vi to

Jeg ser kjente fjes på gata nesten hver dag. Det vil si, jeg tror jeg ser kjente fjes på gata hver dag. Det tar meg alltid rundt to minutter å innse at det ikke er mulig at det faktisk er dette mennesket jeg ser. Verden er kanskje liten, men ikke så liten at jeg kan støte på odølinger på gata i Melbourne.

Bare så du vet det har du en dobbeltgjenger i Australia. Hvor kult er det ikke at på andre siden av jordkloden tasser det en liten asiaterversjon av deg rundt? Rett og slett fantastisk spør du meg. Hvis jeg en dag får veldig hjemlengsel, setter jeg meg bare i byen og titter på folk. Skulle det dukke opp et kjent fjes snakker jeg til vedkommende på norsk. Det hjelper faktisk på hjemlengselen. Jeg har hatt mange fine samtaler med forvirrede asiater. Glede.

Over til noe helt annet - forrige uke hadde jeg besøk av to søte kakkerlakker på rommet mitt. Det hele startet med paniske hyl, og endte med forsterstilling i senga til Nathalie. Dagen etter gikk vi til innkjøp av diverse dødelige gasser, og nå finner jeg døde kakkerlakker overalt på rommet. I tillegg til kakkerlakkene har en doplanger flyttet inn i andre etasje. Men det tar vi ikke så tungt, siden han hadde et raserianfall første kvelden og må flytte ut innen to uker.

Jeg savner litt iblant, da.