Nå går det for vidt

Tro det eller ei - det er vanskelig å holde bloggen oppdatert uten nett i huset. For ja, nå har vi faktisk fått oss et nytt sted å bo. Og det tok oss nøyaktig fem dager å få vår første utkastelsesadvarsel. Huset, som ligner på noe fra en dodgy pornofilm på 70-tallet, skrek etter en fest. Vi har tross alt en stue (og en ordentlig bar!) på størrelse med den gamle leiligheten min i Oslo. Så ting eskalerte litt. Det begynte rolig med ost, vin og kjeks, og kvelden endte med strobelys og politimenn på døra. Det eskalerte, sa vi når huseieren banket på klokken ti om morgenen på selveste Australia Day. Shit happens. Vi har i hvert fall hvert vårt rom nå. Og vi betaler utrolig lite i forhold til huset i gode, gamle Church st. Så nå gjelder det å holde naboene blide og goonen i kjøleskapet. 


Tilbake i Melbourne etter en måned med reising har "hverdagen" dessverre smyget seg på. All reisingen har gått hardt utover studielånet, så nå må en jobb til før skolen starter om en måneds tid. Jeg kan ikke tro at ferien snart er slutt... Tanken på skole får meg til å gulpe litt. I tillegg har jeg valgt radiojournalistikk dette semesteret. Ikke spør meg hvorfor - det jeg egentlig ville ha var tv-journalistikk, men det viste seg at det ikke var mulig. Så nå skal jeg stotre og stamme meg gjennom fire måneder med radio. Glede.

Bortsett fra disse småproblemene er alt bra. Jeg har nettopp kommet tilbake fra fem dager i Gold Coast, hvor Beach Handball Nationals foregikk. Oppkjøringen min til mesterskapet bestod av en måneds treningsfri, masse alkohol og en god dose sukker. Jeg angret fort da jeg plutselig skulle spille tre håndballkamper på sand (!!!) hver dag, og temperaturen snek seg opp mot 35 grader. 

Fint, ey?

Tha team