Forfengelighetens gleder

Gjett om jeg fikk sjokk i går. Det viser seg at det er flere som leser bloggen enn først antatt. Durumdurum (trommevirvel) - jeg fikk fem kommentarer! Jeg som trodde jeg bare hadde tre lesere, så viser det seg at jeg har fem. O'joy! Så til det negative - jeg har mistet en stakkars sjel på Bloglovin'. Dette må helt klart være en feil, så jeg har planer om å komme til bunns i dette. Jeg gråter meg ikke i søvn hver kveld for en liten fillefeil altså.
Så over til dagens tema: forfengelighet. Det hele begynte med en kommentar jeg fikk slengt i trynet i stad. Jeg skal ikke nevne hvem det smalt fra (det begynner på Jon og slutter på Eide), men iblant sårer ord virkelig. Greit nok at han var litt gretten fordi jeg ikke gadd å kjøre han inn i hans egen bil - helst skulle jeg vel ha båret han inn i bilen og satt på han selen. Ok, uansett, jeg klager litt fordi hemoroidegrillen (som Simen så fint sier) var litt vel varm, da tidenes sjarmør sier;  ja, jeg syntes det luktet litt svidd bacon her. Gudskjelov klarte han å dukke unna når jeg slo etter hodet hans. Unnskyld meg, men der tråkket du så jævlig i salaten at du nettopp fikk en cherrytomat opp i rumpa. Nå skal jeg ikke henge meg opp i denne episoden, men den panikken jeg opplevde etterpå fikk meg til å tenke litt. Nå kommer jeg antakeligvis kommer til å slå opp telt ved tredemøllene på Spenst de neste ukene og stikke fingeren i halsen etter hver kebab (neidaa).
Så hvorfor er vi jenter så opptatt av utseende at det nærmest blir en besettelse? Før hver fest går jeg gjennom en prosess lenger enn et vondt år - bare fordi jeg vil se bra ut. Baconet skal stappes ned i hold in-strømper, ansiktet skal males på, puppene skal pushes, fake negler skal på og håret må bølges. Kan vi ikke bare hylle det naturlige? La kroppshåret gro og la sminken ligge - hvor deilig hadde ikke det vært (ja, det er like før jeg går ut og brenner bh'en min!)?
Nei, nå skal jeg ikke ta helt av. Poenget mitt er uansett at jeg, og alle andre jenter forsåvidt, må ta oss sammen. Vær deg selv - alltid. Og uansett hva noen sier så er du fin. (Og definitivt bra nok, om det skulle være noen tvil.)

Nei, nå skal jeg ned å spørre familien om de og har lyst på bacon. Det fikk jeg.