It's hard to be a meisebolle

Jeg er tilbake i det redet jeg forlot for snart to år siden. Og jeg må innrømme at det ikke føles helt topp å få maten ferdigtygd og gulpet fra mor igjen. Og mine kjære søsken har ikke akkurat tatt imot meg med åpne armer heller. For å si det sånn; det er litt trangt hjemme. Selv om vi har et stort hus, føles det lite når fem relativt store mennesker presser seg inn. Da hjelper det ikke at vi alle har spist altfor mye julemat, og sikkert gått opp minst fem kilo hver.

Men nå har mamma bestemt seg; ikke mer usunn mat hos oss. Det er vanskelig å holde når hennes versjon av en sunn middag består av kebabkjøtt og rømmedressing. Godt, men ikke spesielt bra når man gjerne vil ned i vekt.

Sånn ellers, grunnen til at jeg ikke har blogget på en stund er at jeg ikke har giddi, for å si det på odøling.

- L

2 kommentarer:

Ingvild said...

Åh, skjønner deg godt! Har nesten gjort det samme. Eller jeg har bare lagt ned hela driten...

Carina said...

Uff og huff, håper du blogger mer fremover!
Og det er som sagt borte bra, men hjemme best ;)

Post a Comment