Long time, no see. Det er ikke lenger hurra meg rundt og hæla i taket. Virkeligheten har innhentet oss, eller rettere sagt; skolen har innhentet oss. Dette er definitivt noe annet enn NKF, mine venner. Trodde aldri jeg skulle si dette, men på en rar, og helt klart feil, måte savner jeg den useriøse, overprisede skolen. Jeg vil mye heller skrive artikler, enn å lese de. Spesielt når de er kritiske analyser og skrevet på akademisk engelsk. Hjelp. Likevel, første essay er skrevet og levert, om enn noe krampeaktig og i siste liten. Så gjenstår det å se - kanskje vi treffes tidligere enn planlagt? Neida. Joda. Vurderer i grunn å slå opp et telt utenfor skolen. Billig og helt klart nødvendig.
This is to you, big mama! En av tingene jeg skal jobbe med i løpet av året i Aussie er selvhøytideligheten (wow, langt ord) min! Dette er første forsøk.
Ellers så tilbringer jeg mye tid slik. Hurra for globalisering!
Jeg kunne også tenkt meg å bli slik igjen, men det er en stund til. Akk. I miss you, Rita.
EDIT: Jeg tar tilbake punktet om selvhøytidelighet. Se hva jeg har hatt i et av albumene mine på Facebook. Jeg er faen i meg selvhøytidelig, jeg. Makan til antrekk!
Until next time, expect nothing.
xoxo Lise !!
0 kommentarer:
Post a Comment