I feel old..

Utestedene er fulle av smårips og gamle menn. Faen, jeg er for gammel til å få albuer i ribbeina, og bli stempla med altfor tynne hæler. Slapp av, jeg skal ikke prøve meg på den 14-år gamle, akneangrepne typen din. Det er da altfor mange eldre herremenn, med Visa-kortet klart, til det.

Jeg føler meg ikke lenger på det stadiet hvor jeg alltid blir for full, gråter og er overlykkelig hver gang jeg ser et kjent fjes. (Ok, hadde et par tilbakefall i sommer, men det teller ikke.) Den gangen hvor vi stod med nesa på glasset inn til baren på Shark (der var det 20-årsgrense), og så desperat etter noen kjente.

Hadde en virkelig lite kul opplevelse i helgen. Gjestene i pappas 50-årslag holdt ut lenger enn meg. Mens jeg måtte takke for meg klokka 04.00, holdt de gamlinga ut til 06.00 om morgenen!
Kanskje 21 bare er en aldre hvor man ikke helt passer inn noe sted?

Bildet er tatt på en bensinstasjon. 18 år og ut i Oslo er en fantastisk kombinasjon!

- L

Lystig kveldslesning

- Hei!, sier hun med lengsel i sjelen.
- Hei!, svarer han med kåthet i blikket.
Sjarmert takker hun ja til drinken han tilbyr.
Ondskapsfullt smiler han mens han slipper det lille, hvite i glasset hennes.
Smigret ler hun av de vakre ordene han hvisker i øret hennes.
Lite vet hun om hans planer for kvelden.
Forvirret blir hun når glasset er tomt.
Takknemlig er hun når han kjører henne dit hun tror er hjem.

Negler som klorer i tørr, ru hud.
En munn som forgjeves former ordet nei.
Et skrik som forsvinner uhørt i natten.
Evnen til å skille mellom virkelighet og mareritt er borte.

Hun føler seg skitten der hun går.
Hullene i strømpene vitner om en hard natt.
De er nesten like store som hullene i hukommelsen.
De rundt ler og mumler "walk of shame, uh?"
Smerten i sjelen er det ingen som ser.


- L

Jeg vil ha en liten hund (ulv?)

Hvorfor ligge og fryse inntil Edward Cullen, når man kan kose seg med en slik heit lekkerbisken? Jacob er min nye favoritt!

(Minus håret da.. Det er ikke fullt så hot!)

Er det noe rart alle jentene i kinosalen sklei av setene når han her vrengte av seg t-skjorta? Voff!

Bedre nå, Carina? Er litt enig i at han så litt for ung ut på det forrige bildet.

- L

Tom for ord?

Jeg har skrivesperre for tiden. Det er litt kjipt, og grunnen til at jeg ikke har blogget på noen uker. Men her kommer et utdrag av en tekst jeg skrev for ett år siden. Enjoy!

Huset med de døde i
«Er du blant de mange som stadig opplever ting det er vanskelig å finne en naturlig forklaring på? Da kan vi kanskje hjelpe.» På TVNorge sine hjemmesider kan du fylle ut et søknadsskjema om hvorfor akkurat du skal være så heldig og få dine spøkelser fjernet helt gratis. Blir du valgt ut, kommer klarsynte Gjertrud eller klarsynte Hans hjem til deg. Der skal de hjelpe de forvirrede sjelene over til åndeverdenen. Ved å tenne ett stearinlys og holde hender påstår de å kunne guide bestemoren din dit hun hører hjemme. Men hvordan vet vi at det ikke bare er psykisk? Som den første gangen jeg drakk alkohol, og glemte mitt eget navn etter en rusbrus. Og knakk min egen fortann med flasken etterpå. Så kanskje de bare forestiller seg at disse såkalte spøkelsene har gått over til den andre siden? Om de i det hele tatt har eksistert.


Åndenes makt er et tv-program som fenger mange. Men skal vi tro alt vi ser? Kanskje den urovekkende knirkingen i trapper og gulv hos en familie i Moss, skyldes et hus som kjemper for livet. Og at i stedet for en klarsynt person, trengs det kanskje en tur på Maxbo? Den trygdede alenemoren fra Fredrikstad som ser menn i kjelleren kanskje burde kutte ned på valium, og vinen den skylles ned med.
Det er gjerne mennesker fra et annet århundre som går igjen i husene til folk. Men hva med når vår generasjon dør? Greit nok å ha en gammel husmor fra 1800-tallet på besøk, men å bli hjemsøkt av en emo kan bli litt i tøffeste laget. Å stadig måtte høre gråting, og klirring i lenker. Og å finne barberhøvelen uten barberblader hver morgen, samtidig som «Jimmy Eat World» spilles for fulle mugger.


Personlig tror jeg mitt verste mareritt måtte være en såkalt «fjortis», som min kjære søster for eksempel. Med barbiehår, noe som kan sammenlignes med menneskelig ekskrement i ansiktet og allergi for autoritære mennesker. Favorittparfymen er Britney Spears og hun får ozonlaget til å ligne en sveitserost med hårsprayforbruket sitt. Men politikere må jo være de verste sjelene. Tenk å bråvåkne en natt og se rett opp i den enorme spøkelsesnesa til Carl I. Hagen? Og finne uforklarlige snørrspor i hele huset under forkjølelsesesongen. Og du våkner stadig om nettene av at noen hvisker løfter om billigere alkohol og bensin inn i øret ditt. Og hva med våre kjære norske artister? Tenk på stakkaren som får Lynni Treekrem i hus og må høre «nå vil jeg færra til Mexico» dagen lang. Eller å ha Rune Rudbergs dildo durende i naborommet kun avbrutt av pauser hvor spøkelsesbatteriene må byttes ut.



Jeg vil ikke bli den dama som var for feit til å komme seg gjennom portalen til åndeverdenen. Som stadig blir sett stående på kjøkkenet med en Cola-flaske i en av pølsesnabbene som før var hender. Som skyr alt som kan ligne på et salathode som pesten og skaper en familie som er verdige kandidater for «Den store slankekrigen». Jeg vil heller ikke bli skrukketrollet som skremmer livsskiten ut av barn ved å smelle i skapdører på rommet deres. Så hvis det er i ditt hus jeg dukker opp om noen år, i form av en dau, gretten alenemamma med hengepupper. Så vær så snill. Tenn et lys, hold hender og send meg dit jeg hører hjemme. Til Helvete.

All I want for christmas is...

Smashbox Total Finish Foundation Primer. Ja, jeg har vært snill, snill, snill i år!

Slutt å grin, ditt svin!

Etter Grey's Anatomy i går kveld var puta mi klissvåt og øya såre. Ja, jeg gråt. For det var utrolig trist! Ok, kanskje ikke så trist, men jeg kunne ikke noe for at det kom noen tårer.

Ah, hater du ikke bare de dagene? De dagene når ei venninne bare gjør deg oppmerksom på at du har en buse (som du har gått med siden du gikk hjemmefra for fem timer siden), og du bryter ut i ukontrollert gråt. Den stakkars venninnen din (som bare skulle være grei) sitter med store øyne og vurderer å få deg innlagt.

De dagene da alt er feil. Håret ser ut som et halvferdig fuglereir, og uansett hva du gjør eller putter i det, så vil det rett og slett ikke holde seg på plass. Kroppen din har fått en mystisk væskeansamling i løpet av natten, og fingrene dine ser ut som små pølsesnabber. Og for ikke snakke om klærne, som satt så fint i går, men som du ikke en gang får over lårene i dag. Og trynet ditt har gått i krig med foundationen, og den legger seg som brune leverflekker i den en gang fine huden. På veien til skolen skal du være så snill å gi tiggeren med et glassøye penger, og akkurat i det du bøyer deg ned for å legge penger i pappkruset hans, stjeler noen lommeboka di. Så får du dratt deg bort til t-banen. Folk rygger unna når de ser deg. Du kan høre folk hviske seg i mellom, og er bombesikker på at det er diagnosen svineinfluensa eller spedalsk de gir deg.

Akkurat når du skal gå om bord på t-banen, snubler du og havner i klem i døra... Nei, så ille er det vel ikke!

Men etter en forferdelig dårlig dag på skolen føler du for å unne deg litt smågodt, siden du tross alt har hatt en så uutholdelig fæl dag. Etter å ha fortært en pose med karbohydrater, blir du så deprimert av det at du må gråte litt til...

Me & Mona! Miss yooou..

- L

Swinefluuu?

Hekketisseren og alle vennene hans

Til mine kjære venner i parken. Dere som er litt for glad i alkohol, og som antakeligvis ikke gjør så mye annet enn å drikke hele dagen.

Det er helt greit at dere bruker dagene deres til å konsumere store mengder øl og brennevin offentlig. Det er helt greit at dere er sammen mens dere gjør det, og at dere sitter i parken. MEN, jeg er litt redd dere.
Og den frykten ble ikke noe mindre den dagen en av dere kastet dere fram mot meg og skrek: "YOU MOTHERFUCKER!". Den ble tvert i mot veldig mye verre.

Heller ikke den gangen en av dere stod å tisset i hekken akkurat når jeg gikk forbi på den andre siden hjalp noe særlig. Men da ble jeg ikke redd, bare litt bekymret for at jeg skulle få tiss på meg.

Kanskje det bare er jeg som trenger å komme over min alkoholiker-fobi. Uansett, takk gud for at det snart er vinter!

- L

Nesoddingen og den stranda hvalen

"Dust!" slenger Carina mot meg som vanlig. Så fniser hun litt. Som vanlig. Hun sitter dypt konsentrert med nesa i skjermen og studerer ebay, mens hun stadig kommenterer de utrolige kuppene du kan gjøre der. "Seks øre! For en genser!" utbryter hun, og viser meg noe som får øynene mine til å svi. Kanskje ikke så rart ingen har bydd på den? Nå later hun som hun bøyer seg ned for å ta opp pcen, men jeg mistenker at hun prøver å lese hva jeg skriver. Så jeg snur skjermen fra henne, og sier hun kan lese når jeg er ferdig. Hun nynner på noe uforståelig, som kan ligne på en blanding av "Så tjukk du har blitt" og "Sexy bitch". Ikke vet jeg. Men det låter fengende, på en litt skummel måte. 


Du er så søt, Carina! 




Jeg trenger inspirasjon! Hva i all verden skal jeg skrive om?




- L