Slutt å grin, ditt svin!

Etter Grey's Anatomy i går kveld var puta mi klissvåt og øya såre. Ja, jeg gråt. For det var utrolig trist! Ok, kanskje ikke så trist, men jeg kunne ikke noe for at det kom noen tårer.

Ah, hater du ikke bare de dagene? De dagene når ei venninne bare gjør deg oppmerksom på at du har en buse (som du har gått med siden du gikk hjemmefra for fem timer siden), og du bryter ut i ukontrollert gråt. Den stakkars venninnen din (som bare skulle være grei) sitter med store øyne og vurderer å få deg innlagt.

De dagene da alt er feil. Håret ser ut som et halvferdig fuglereir, og uansett hva du gjør eller putter i det, så vil det rett og slett ikke holde seg på plass. Kroppen din har fått en mystisk væskeansamling i løpet av natten, og fingrene dine ser ut som små pølsesnabber. Og for ikke snakke om klærne, som satt så fint i går, men som du ikke en gang får over lårene i dag. Og trynet ditt har gått i krig med foundationen, og den legger seg som brune leverflekker i den en gang fine huden. På veien til skolen skal du være så snill å gi tiggeren med et glassøye penger, og akkurat i det du bøyer deg ned for å legge penger i pappkruset hans, stjeler noen lommeboka di. Så får du dratt deg bort til t-banen. Folk rygger unna når de ser deg. Du kan høre folk hviske seg i mellom, og er bombesikker på at det er diagnosen svineinfluensa eller spedalsk de gir deg.

Akkurat når du skal gå om bord på t-banen, snubler du og havner i klem i døra... Nei, så ille er det vel ikke!

Men etter en forferdelig dårlig dag på skolen føler du for å unne deg litt smågodt, siden du tross alt har hatt en så uutholdelig fæl dag. Etter å ha fortært en pose med karbohydrater, blir du så deprimert av det at du må gråte litt til...

Me & Mona! Miss yooou..

- L