Er det ikke rart?

Er det ikke rart hvordan humøret kan ta deg med på en tur som slår Tusenfryd ned i skoene? Den ene dagen er du på topp, mens den neste dagen vasker du gulvet med underleppa. De dagene skulle alle fått utdelt sjokolade, julebrus (på glassflaske) og sin egen personlige klemmer. Klemmeren skulle vært disponibel 24-7, og alltid stått klar med en stor, god klem. Denne klemmeren skulle vel aller helst ha vært mamma.

Men jeg kunne tatt til takke med noen andre også. På skikkelig dårlig dager er det nesten så jeg kaster meg rundt halsen til hun gamle dama jeg alltid møter på Kiwi. Hun som ser så trivelig ut, og som sikkert har masse solbærsaft og Mariekjeks hjemme.

Anyways, så hadde jeg en skikkelig koselig kveld med Ingvild og Carina i går. Sånne jenter gjør kalde høstkvelder lyse og varme. Takk til Carina som har hjulpet meg med denne bloggen og en supersøt header. Me like!



- L

0 kommentarer:

Post a Comment