Chubbylicious

Hvorfor skal alt som er godt, være usunt? Resultatet av altfor feit mat og lav forbrenning, blir sjelden bra. Det skal man vel ikke være hjernekirurg for å skjønne. Julebrusen er i hyllene og smågodtet på Rimi koster 6,90. Hvorfor gjør dere dette mot oss med svak selvdisiplin? Jaja, så er lovehandles bare søtt. Men hva med når det skal to hender til for å ta rundt disse velkjente håndtakene, da er det vel ikke fullt så søtt lenger? Mer å ta i, mer å være glad i sier du?

TV Norge sendte for litt siden en dokumentar om verdens største tenåring. Han var bare 18, men veide over 350 kilo. Der satt jeg meg smågodtet i ene hånda og Urge'n i andre, og tenkte "stakkars liten (stor?). Han har ikke vært ute av huset på to år- for et liv!". Om to år er det kanskje meg de må ta døra av hengslene og bruke båre for å få ut, og i all hast kjøre til sykehuset for en magesekkreduksjon.
Nå ja, jeg er da litt i bevegelse. Men i forhold til mine glansdager, er jeg rimelig dvask. Alt som før var noenlunde stramt, har nå forflyttet seg fem centimeter lenger ned og lever sitt eget liv. Når jeg først er i bevegelse (les: prøver å spille håndball) går alt veldig, veldig saaakte og alt funker virkelig ikke som det skal.

Det er ikke med begeistring jeg ser tilbake til tiden som småfeit. Under en familietur til Polen (og antakeligvis litt før og etter) la jeg på meg 10 kilo. Hvordan klart jeg det? Jo, ved hjelp av min gode, og stort sett forhatte, venn McDonalds og andre venner jeg ikke kommer på i farta. Bleikfeit og med hårsveis som en traktorlesbe, ga pappa meg fort kallenavnet Michelinmannen. Dette ble jeg kalt i seks måneder, helt til jeg hadde gått de ned igjen. Takk, pappa!

Meg om noen år?










- L